11. februar 2016

Tilbakeblikkstorsdag #3

Untitled

Et tilbakeblikk enda lenger bak i tid, til slutten av søttitallet. Lite visste de at dette var en kommende strikkeblogger. Hadde de visst det, hadde det kanskje vært flere outfits of the day- hashtags i fotoalbumet. Muligens hadde de grepet inn og sørget for mer fancy sveis på åttitallet. (Åttitallsflashbacks kommer nok også i tilbakeblikkene. Grøss. )

Som barn av det oransje og brune søttitallet, var såklart fargevalget til apen (til høyre) som mamma strikka og  hekla til meg klart fra starten av. Trendy fyr i riktige farger. Jeg synes den er kjempefin.

Hun abonnerte på Alt om Håndarbeide, og jeg mener å ha sett oppskriften der en gang, siden jeg etterhvert trålte alle permene med håndarbeidsblader vi hadde. (Da var jeg en smule eldre).

Han eksisterer ennå, minnes jeg, en brunoransje ullape har lusket rundt i lekekurvene hjemme, og muligens bor han på loftet nå.

Jeg har ikke laget særlig med kosedyr og dukkeklær til mine, litt fordi de få plaggene jeg laget, ikke ble særlig brukt av nudistdukkene vi har. Det som slo an var ymse tepper å dandere i vogna/senga/sofaen/gulvet/badekaret/sandkassa, så mitt tips til dukkestrikk er et fint teppe, og der kan du jo slå deg løs, siden farger er stas, det trenger ikke å treffe strikkefastheten, og et dukketeppe er overkommelige greier, selv når du finner ut at du skal i barnebursdag om to dager.

Skulle du slå til og ha lyst til å strikke et kosedyr, så hadde jeg kanskje gått for elefanten Elijah eller isbjørnen Otto. Eller hva med Basil, the boogie-woogie Brontosaurus? Eller en nervøs Narhval?

Så strikkede leker - er det noe du ville strikket? Eller forsvinner de i mengden av kosedyr uansett?


16 kommentarer:

  1. Åh, jeg husker mamma strikket en Super-Ted til meg når jeg var liten, den var jeg veldig glad i. Med avtakbar kappe og greier. :)

    SvarSlett
  2. Åh, jeg husker mamma strikket en Super-Ted til meg når jeg var liten, den var jeg veldig glad i. Med avtakbar kappe og greier. :)

    SvarSlett
  3. Du har helt rett - dukketepper er topp å få! Jeg har kjøpt slike hjemmestrikka kluter og kjøkkenhåndklær (godt at noen gidder å strikke slikt, så kan jeg strikke noe artigere) som vesla har til danderingen. Og nudistdukker er visst det vi har også - knallbra uttrykk!

    SvarSlett
  4. Jeg har hekla Upsy Daysi fra drømmehagen til da frk 2 år. Hun er 9 nå og elsker henne intet mindre på disse årene. Hadde ikke oppskrift, men bilde. Lillebror har fått løveungen, heklet han også. Den ser ut som ei gul pølse... Men den er ,ed i senga hver natt. Teppe eller sovepose er kjekt for dukkemammaer.

    SvarSlett
  5. Ja, det var visst veldig moderne med oransje, brunt og oker på 70-tallet ;) Ikke bare på klær, men gardiner +++ Heldigvis ble jeg født helt på slutten av 70-tallet og har en mor som var veldig glad i rødt da jeg var lita ;)

    SvarSlett
  6. Artig med søttitallsglimt! Jeg er født i -75 og hadde en lignende ape.
    Min mor sa forøvrig opp Alt om håndarbeide en gang på åttitallet etter et nummer der de hadde en heklet bikini som hovedoppslag. Der gikk visst grensen for dumskap. He he.

    SvarSlett
  7. Herlig! Her har det ikke blitt strikket/heklet lekedyr, men jeg beundrer mange flotte i bloggeland! Ha en flott strikkehelg, vi søker varmen!

    SvarSlett
  8. Morsomt tilbakeblikk, og kul ape!

    Her i huset er de fleste kosedyrene strikket, og så har vi jo Kiweke da. Hun er IKKE særlig koselig.

    Har mange årganger Alt Om Håndarbeidet stående i bokhyllen, venter på at det skal bli moderne igjen. Men jeg tror jeg hopper pent og stille over det meste fra 80- og 90-tallet.

    SvarSlett
  9. Jeg har begynt på en heklet elefant for kanskje fire år siden. Den består fortsatt av et halvt hode og en snabel. Blir nok aldri ferdigstilt! Har faktisk kjøpt flere Alt om håndarbeide på en bruktbutikk det siste året, mye gøy (og mye i den andre enden av skalaen) i de bladene. Jeg hadde flere dukker med hjemmestrikkede klær da jeg var liten. Mormor var en superstrikker. Likevel er det en sliten mopp med påsydde øyne som jeg husker best, utrolig hvor enkelt man kan lage en spennende leke. Den het forøvrig Fiselabben, et helt normalt navn på en lekemopp ;)

    SvarSlett
  10. Hjemmestrikkede er favorittene hos oss.
    Jeg gremmes selvsagt hver gang jeg ser den ene stygge bamsen (må være noe av det styggeste jeg har strikket og det sier ikke lite altså), men ungen elsker den.
    A&C-dukkene som svigermor strikket er favoritter.

    SvarSlett
    Svar
    1. Fnis! Det er som de styggeste sokkene jeg strikket, de blir IKKE borte, uansett. Mens de fine forsvinner.

      Slett
  11. Så fantastisk å lese. Apen er jo nydelig!! Sløv til å strikke kosedyr. Selvom det ser veldig gøy ut. Liker veldig godt dem til Susan Anderson, særlig dem hvor man kan vrenge og ha to-i-en. Men det blir liksom ikke til at jeg får strikket dem. Sikkert fordi det jo er en del arbeid og på mange av det har designeren hver del for seg (skrek og gru så mye sying..)

    SvarSlett
  12. Mine nieser + bonusniese har vært veldig begeistret for dukkeklær. Heldigvis, for jeg synes det er gøy å strikke noe bittesmått innimellom! Strikkede/heklede kosedyr og dukker er litt styrete å lage synes jeg, men det føles veldig tilfredsstillende når de får ansikter og "liv", så jeg synes det er verdt det. Og jeg vet det finnes glade mottagere, så ikke noe problem sånn sett heller :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Heldige deg og heldige mottager! Jeg hadde store håp om å strikke dukkeklær, for det er moro med sånne miniprosjekter, men de blir bare liggende ubrukt. Sukk...

      Slett
    2. I feel your pain! Jeg fikk halvsøsken i voksen alder, og ingen av dem var det spøtt interesserte i dukker. Så jeg ble veldig glad da niesene viste seg å være dukkefans! Hold ut, kanskje det kommer til noen du kan strikke dukkeklær til, sånn utenom dine egne barn :)

      Slett

TAKK for at du gidder legge igjen kommentar! Jeg leser alle kommentarer jeg får, og settes stor pris på.