Somewhere over the rainbow

Den observante leser vil kanskje merke seg at det har vært gjennomgående tema de siste innleggene. I en strikkeblogg er det ikke så uvanlig med en rød tråd, og dette prosjektet føyer seg inn i rekka av regnbuer. Jeg kan til tider sette meg fast på et spor og så henge meg fast der en stund. Sånn gikk det med regnbuene og. I tillegg har jeg byttet til meg noe regnbuestoff sånn i tilfelle sylysten blir påtrengende.



La oss presentere Vimpelgenser fra Pickles! Nå med regnbuetema! Jeg falt pladask da Pickles la ut Vimpelgenseren i slutten av april, og det passet fint med gratisstørrelsen de la ut (de alternerer hvilken str som er gratis). Denne gangen var det str 6 år, og det passet greit med planene med å strikke til en intetanende fireårsjubilant. Jeg lovet halvt i spøk og halvt i alvor at jubilanten og søsteren skulle få en genser hver en stund fremover siden de ikke lenger har mormor som strikker til dem. Jeg tror mormoren ville satt pris på det.

Pickles er kjent for små str til barn + de strikker veldig løst + jeg brukte et tynnere garn enn oppskriften foreslo = trodde jeg skulle havne et sted rundt 4 år. Denne oppskriften stemte bra med str og strikkefasthet, så jeg endte med en str 6 år. Men genseren skal tross alt ikke brukes nå som sommer og sol setter inn, den skal få ligge og drømme om kaldere dager i skapet. Og om den passer denne høsten eller neste er ikke så farlig. Sånn er det å få gensere fra gamle damer til bursdagen. Av og til passer det, av og til passer det ikke.

(en liten digresjon er pappaen min som fikk babysokker til hver bursdag av en fjern slektning som aldri helt husket hvor gammel han var, og da satset på babysokker. Hun gav seg visstnok til konfirmasjonen)



Min smale seksåring poserer i genseren som jeg må innrømme er en seksårsstr. Trikset til å få gode bilder når han ikke ser vitsen med å ta på seg en genser som ikke var til ham engang, er å hoppe i senga og turne kolbøtter, og ta hundreogsekstito ufokuserte bilder og to-tre stykker kommer til å funke. Jeg har en mistanke om at sengetøyet vårt kommer til å dukke opp på flere bilder...



Frk Linselus er med.

Lesere av strikkeblogger kan ikke ha gått glipp av at Drops kjører salg på garn i hele mai, og er det noe vi liker er følelsen av å ha spart noe. Derfor er genseren strikket i Drops Karisma, et garn som passer fint til barnehagebruk (superwash). Men vimplene (minus grønn og blå) er i Sandnes Smart, for Karisma hadde lite utvalg i klare farger.

Så nå har jeg restegarn i regnbuefarger. Regnbueballen ruller videre...

Vimplene eller trekanter som det egentlig er, passer jo flott til den geometriske trenden som jeg synes er endel av for tiden. En stilig variant av denne genseren er Frøken C sin grå,hvite og okerfargede. Superfin.
Super restegarnsmønster, altså. Funker med to farger og funker med mange farger. Og funker til både gutter og jenter, altså kjekk arvegenser.

Modifiseringer:
Vimpelgenser fra Pickles, strikket i str 6 år. Jeg brukte 5 nøster Drops Karisma i grått, og tilsammen 35 gram av de andre fargene (Karisma og Smart). Pinne 3,5.
Droppet den øverste vimpelrekken, strikket bare ensfarget istedet.

Det er et mønster som det felles ganske brått på slutten, så det kan se litt glissent og hullete ut. Og nederst på vimplene er det langt mellom hver fargemaske, så det blir lange sprang som må tvinnes på baksiden. Alt bedrer seg med en vask, heldigvis.

Grattis med fireårsdagen, O!

Valgets kvaler

Vi skal pusse opp litt, og i den forbindelse skal jeg omorganisere garn-stoff-og alskens duppeditter. For tiden har jeg det i to store IVARhyller (hvem har ikke hatt en IVARhylle i studiedagene?) og garnet sortert i alskens store badebaljer og flettekurver som står i hyllene.

Kjekt med det meste på en plass (jeg finner det kjapt) men det ser litt rotete ut, og siden lageret trolig vil havne på et rom som er kjellerstue/gjesterom/musikkrom/lekerom, så er første pri et ryddig uttrykk. 

Vi skal bestille andre greier fra IKEA, så det blir en IKEAløsning når vi allikevel skal betale frakten på de andre tingene.

Planen er enten et garderobeskap ala PAX med hyller på den ene siden til ymse dippeditter, pent papir, strikkepinner, mønster, perler, pent papir osv....  og på den andre siden kasser med lokk som garnet kan sorteres etter type og tykkelse, og mulighet til å ta ut en og en kasse.






ELLER:

Expedithyller med kurver som passer til. Fremdeles mulighet til å ta ut en og en kasse, og hylla er jo pen, men muligens ikke så ryddig utseende som et skap? Det hører med et arbeidsbord til Expeditserien, så det er fristende med et sybord etterhvert.

Har du gode løsninger på oppbevaring? Sånn bortsett fra å strikke opp alt garnet og la være å hamstre så mye strikkedupeditter?

På nattbordet

Dagens Næringsliv hadde i lang tid en fast spalte "På nattbordet" der ymse innen næringsliv og andre ble interjuvet om hva de leste på senga. Jeg tror en god del løy på seg Tolstoj og Illiaden, gitt. Eller hadde Snorres samlede verker liggende på nattbordet, sånn i tilfelle DN ringte. Da kunne man ærlig svare at den lå der.

Jeg er glad i strikkebøker. Det kom som et sjokk, vel?

Pinneguri har startet med å anbefale strikkebøker, og jeg henger meg på trenden. En topp ti-liste kommer nok ikke, men en bokomtale her og der er ikke å forakte. Sånn for the record, jeg har kjøpt bøkene selv. Gavekort på Amazon eller en anne nettbokhandel er kjekk gave til en strikker som bor langt unna, det veier jo ikke noe i posten.

På mitt nattbord ligger for tiden (blant annet)  At Knit's End; Meditations for women who Knit too much av The Yarn Harlot aka Stephanie Pearl-McPhee, som forøvrig har min drømmejobb, hun skriver humoristiske bøker om strikkere og strikking, holder foredrag og skriver en god blogg,The Yarn Harlot.

Det er ingen bok med oppskrifter og bilder av strikketøy, men en samling gode betraktninger og sitater. Jeg kjenner meg igjen, og anbefaler glatt boka. Du finner den på Amazon og Adlibris og siden det ikke er en ny bok (2005) så er prisen rimelig.

 Nedenfor er to av sitatene jeg liker best. Akk så gjenkjennelig.

" the colors, textures, and quantities available in one's stash are the knitter's pile of junk for inventing. As with all inventing, you can expect it to end badly from time to time. With knitting, there are no explotions or clouds of noxious gasses, there's just some kid opening a box from his Auntie Mary and seeing an orange and puce sweater with ruffled V-neck, three-quarter-lenght sleeves, and really clever cables."  


"Everyone has one - knitting monstrosity. It is not a surprise to me that everybody has one of those "What was I thinking"sweaters, because I have several. What is a surprise is how long the knitter must have ignored the writing on the wall. To get a finished monstrosity, hours and hours of patient denial must be put in. It's a knitter's unfailing ans remarkable ability to believe, even when something begins to look monstrous, and keeps looking that way through all the knitting, that somehow it can overcome anything and will be beautiful in the end... That is the real surprise."

Hold pusten!

Kunne jeg sendt brev bakover i tiden er det især ett brev jeg gjerne skulle fått frem.

Mottager er Merete, 15 år, som lot seg overtale av en liten stemme inni hodet til å lure sydama til å tro at hun var veldig smal i livet. Knallidé.

Avsender på trettifire år kommer med flere beskrivelser av kortsynt og forfengelig femtenåring, men det skal vi la ligge. For denne gang.



Bunaden min er funnet frem, og den sitter på. Til tross for forfengelig femtenåring. Idag skal jeg stryke skjorte og forkle, og pusse sølv, og lade batteriene til kameraet. De fire forrige søttende maiene har kameraet takket for seg om morran, og jeg har drasset på dødt kamera resten av dagen.

Bunaden har jeg arvet av mormor, og ekstra stas er at hun stod brud i den, med brudekrone og alskens ekstra på. Bringeduken og søljene har hun brukt, og det er fint med en bunad med slektshistorie! For en som har Mandalsdialekt med nordnorsk tonefall, avslepet av tolv år i Oslo, så er kanskje ikke Hardanger første gjett på hvilken bunad jeg har, men det var altså mormor sin.

God søttendeforberedelser!

på skjeiva

Strikka slips, anyone?

Noen som husker sine fedres slips fra sent søttitall? Med brunt, oransje og rosalilla i skjønn forening? Eller sofaputene fra samme tid? Gjerne i plysj bak, og ulltråd i diamantsting på toppen? Lengter du tilbake til den tiden, her har jeg garnet for deg! Regia Design Line Ombre Stripe i fargevariant 4481, fargene er satt sammen av fargeguruen Kaffe Fassett, mannen som ikke er redd for farger.

Nei, jeg har ikke strikket slips, det står ikke på lista over ting jeg kommer til å bruke garn til. Skulle du være på utkikk etter strikket slips, så er garnstudio redningen for deg, eller du kan jo tenke deg om to ganger.
Jeg har strikket sokker!



Skew - de perfekte sokkene å gi til venninna di som har som får fnatt om bilder henger litt skjevt på veggen.
Disse SKAL være litt skrå. Og de er vanskelig å få heeelt like, og det kan jo plage vettet av de symmetrifikserte.

Disse er de første sokkene jeg har strikket som har en høyre- og en venstresokk, du starter i storetåa og jobber deg utover tærne og så oppover foten. Og disse sokkene ber på sine knær/tær etter å bli strikket i selvstripende garn. Ellers går du glipp av hele vitsen.



Hælen er en artig konstruksjon med et origami moment innbakt som det står i mønsteret, og jeg tror du vil synes det er moro å strikke disse. De er logisk bygget opp, og jeg digger at de er skjeive. De er litt smale over vristen, men overkommelig. Og siden de er strikket sånn på skrå, så er de ikke like elastiske som om du hadde strikket dem som vanlig.

Som med alt annet som er gøy, så klarte jeg ikke stoppe i tide, så de ble ørlite for lange i foten.



Hæl i pussig vinkel - jeg jobber med å forstrekke foten når jeg balanserer ytterst på verandaen rett før knekke-nakken-trappa,  vridd bakover på tå for å ta bilde av hælen på sokken. Flere som har naboer som tror at man har en skrue eller fem løs?

Gratismønster er det og!  Jeg brukte 75 gram med Regia Design Line Ombre stripe i fagevariant slips fra søttitallet (4481 for de som ikke tør spør etter det i garnsjappa) og pinne 2. Anbefales å strikke på 2 rundpinner, for da fordeles maskene innmari logisk.

God helg!

Skumle bakgater

Nedlasset med alskens bæreposer og veske tusler jeg fra jobb bort mot bilen. For å toppe det hele balanserer jeg en termokopp med te til hjemturen, kort sagt ganske pakk-esel.
I den folketomme gata varsler nakkehårene mine at en bil kommer glidende sakte opp bak meg.

Jeg går litt fortere.

I øyekroken skimter jeg et mørkt bilvindu som senkes. 

Jeg slår over til lett trav.

Han stirrer på meg.

Akkurat nå kunne Bjerke Travbane meldt om ny favoritt til lørdagstravet.

-KOR E VOTTAN DINE?  kommer det fra tusmørket inni bilen.

-Bare ta lommeboka og mobilen, jeg... eh... VOTTAN?

Tjue meter bak meg ligger hittegodset.

-Tusen takk! - i lettet fistelstemme.

Memo til vottepolitiet: ikke kom kjørende stille bak Merete i mørke BMWer når hun har sett for mye skumle filmer på tvn. Men takk for at jeg slapp strikke nye votter.

Hva? Regnbue igjen?

Det var ikke så vanskelig å gjette hva jeg strikket på - regnbuestriper så klart! Og striper i mengder.Mere regnbuer enn i denne bloggen for tiden finner du bare i ymse parader og hippiebevegelser. Noen som kan gjette om jeg er vårsyk og utsultet på farger?

Den lille boksen med Blackhill høilandsuld er evigvarende, men det er ikke så rart, siden stripestrikk betyr at du bruker minimalt av hver farge, og når jeg i tillegg stadig finner smårester i lageret som passer bra til, ja da er det rene Sareptas krukke.



Og litt regnbuevarianter er det; både med hvitt som bunnfarge som gjør at fargene kommer sprettende mer frem, og som brede striper på hele lua. Og en bare helt tilfeldigstrikket med å trekke opp et nytt nøste hver fjerde omgang. Ikke måten å strikke luer på om du er allergisk mot å feste tråder, men om du har masse halve nøster med babyull eller tynnere ull, her er et supert prosjekt å bruke det på.

Luer er kjekke små presanger, gjerne med et lite vottepar til = super barselgave. Og super på tidsbruk når man får MMS med bilde av nurk og tekst om at alt står bra til med mor, far og barn, og du strengt tatt ikke visste om magen med innhold.

Garnlageret forsetter å bli sortert etter regnbueprinsippet, så det ville ikke forundre meg om det dukker opp mer striper og farger på en blogg nær deg.

Og skulle du ha behov for å boltre deg i mere fargebruk kan jeg trygt anbefale deg en liten bloggrunde innom Flowermouse  som strikker verdens fineste skjerf og ikke er så innmari redd for farger, og fargeinspirasjonen Frk Snupp som strikker flotte heldresser i Kauni, og gode, skarpe farger.

Faktaboksen:
Gros djevellue, en favoritt på babyluer. God passform. Jeg brukte Blackhill Høilandsgarn på pinne 2, og litt rester med Shetland soft og Nøstebarns totråds. Hver lue veier 15 gram i minste str, så det er ikke det dypeste hugget i lageret ditt.

Over the rainbow

Noen som gjetter hva gjennomgangstemaet for neste småstrikk er ?

Gamle husvegger er vakre

Takk for masse respons på heldressen! Det er utrolig moro å få så mange kommentarer, en veldig boost til å fortsette blogginga. Tusen takk for hver og en kommentar, jeg prøver å gå på gjenvisitt i blogger når profilen tillater det. Det varmer!

Idag har jeg fri og mulighet til å gjøre noe jeg har tenkt på lenge; langs veien ligger det massevis av små nedlagte hus og gårder, slitt av vær og vind. Overflatene på disse veggene er utrolig fine synes jeg (om en litt triste, siden husene er forlatt) og må jo være perfekte bakgrunner til å vise frem strikkeplagg?

Jeg kjørte avgårde med kamera og genser, og hadde glemt litt at det var iskaldt i skyggen, så de store mengdene med bilder ble det ikke. Neste gang blir det med litt rekvisitter som en kleshenger og noen knappenåler, for jeg er ikke rask nok til å slenge genseren på veggen og ta bilde av den før den faller ned igjen, og da er det mer vegg på bildet enn detaljbilder av genseren.

Og nei, genseren har ikke pukkelrygg, det var bare der det var en krok å henge den på.



Genseren er Marie, startet på for to måneder siden, og avsluttet for en måned siden. Og så har den ligget en måneds tid for å vente på at jeg hadde tid til å ta bilde. Jeg tror den følte seg litt glemt, om en genser kan være følsom. Da passet det vel bra at den fikk være med på fine bilder?

Marie er en av de skjønneste jentegenserne jeg vet, bare pga halsen. Resten er streit genser som er lett å kombinere med alt annet, og er fin i mange typer garn. Her i puseversjon i tynn alpakka til en ettåring. Jeg har strikket den før, da i Babysilk, angora, tynn ull, babyull, (linkene kobler til de gamle innleggene)  altså det meste funker. Flerfarget garn tror jeg kragen forsvinner litt i, men ellers er det fritt frem.

Siden den er strikket fra halsen og ned (det morsomste først), så er den lett å tilpasse ønsket str. Jeg øker til jeg synes bredden er vid nok, og setter ermemaskene på en pinne, og forsetter med bolen til passe lengde. (Mål feks på en genser i ønsket str, eller sjekk Ellos sin måltabell på str)

Her gikk det med 105 gram tynn alpakka fra du Store Alpakka (min favoritt av alpakkagarn, loer minst, godt fargeutvalg) og to kokosknapper fra Singapore. Ca str 1 år. Oppskriften heter Marie, og er fra Wilferts.




Og for å vise hvordan den er på, frøkna modellerer sist sommer i sin egen Mariegenser, strikket i New Zealand lammeuld. Hun har vokst forbi modelloppdrag for barselgavene, må jeg vel innse. Og heldigvis for det, siden hun nå er 2,5 år.

ROGGBIF

På skolen lærte vi huskeordet ROGGBIF om regnbuens farger; Rød, Oransje, Gul, Grønn, Blå, Indigo, Fiolett. Så jeg gikk en tur i garnlageret og fant frem garn til hver farge, og bant det hele sammen med grått. De regnbuefargede vottene med hvit bunnfarge har vi allerede vasket hver dag ... aldri mer hvit bunnfarge til votter til en toåring, og en dress til en toåring kan risikere mye sandkassesøl og gris; altså grått i bunn.



Dressen i hele sin lengde - jeg hadde litt lite grønt, og litt lite gult, derfor vant oransje herredømme over ermene, men oransje er en fin farge. Skal den være heeelt koordinert med stripene, så kan mottagerkusinen sitte med ermene ut hele dagen ala Michelinmannen, sånn at det ser ut som at stripene skulle være sånn.

Jeg kan heller ikke regne enkle mattestykker (til tross for fem års naturfaglige studier fra Blindern, som Hr Monstermønster elsker å påpeke. Han har altså humanistutdanning fra samme sted, og klarer støtt og stadig slike regnestykker bedre, feks beregning av tid, der jeg har mistet retten til å kontrollregne når vi går hjemmefra når vi skal rekke et fly). Digresjon over; jeg skulle fortelle at jeg ikke hadde regnet rett når jeg hadde sju farger og skulle dele hel lengde på sju for å finne ut hvor langt hvert fargefelt skulle være for at det skulle bli symmetrisk.

Så rød fikk være halslinning og knappestolpe. Det ble friskere enn grått som var den opprinnelige planen, så vi later som det var regnet rett.



Men noen mattestykker har jeg fått til; jeg synes nemlig dressen blir litt glissen om du strikker den med oppgitt strikkefasthet, 18 masker pr 10 cm. Jeg gikk ned i pinnestr og strikket med strikkefasthet 20 masker per 10 cm, og synes det er penere. Det er en lettvekter av en dress, åkke som.

Jeg strikket største størrelse, 3 år, men dressen er da smalere siden jeg hadde en mindre strikkefasthet. Når jeg måler, er den litt under 2 årsbredden, men dette er en dress som jeg synes er bred i mønsteret,  så akkurat det er med vilje. Hr Monstermønster uttrykte tvil underveis på bredden, han mente at jeg hadde strikket voksendress før, og ikke trengte gjenta bragden. Det er god plass til klær under allikevel.



På sørlandsferien vår var frøkna og jeg turister i Grimstad mens gutta slappet av hjemme hos farmor og farfar, og måtte såklart innom Meretes Atelier for å kjøpe knapper til dressen. Flott navn på butikken, om jeg skal si det selv!

Frøkna satt på ryggen i meitai, og fikk da tilgang på knappehylla i rett høyde, og limte seg omtrent fast til marihøneknapprøret. Så marihøner ble det.



Gjentar fargebruken her: det meste er garn fra lageret.

Garnet ble nevnt i forrige innlegg, men jeg gjentar for å ha alt på en plass.

Dressen er strikket etter angivelsene til str 3 år, siden det skiller lite på str på 2 og tre år i oppskriften. Mottager er kusinen på snart to år. Her nord gir vi ulldress i bursdagsgave, selv på en bursdag i juni....

Lillafargen er Geilsk 100% tynd uld, kjøpt for å teste en gang, mørk blå er Duo Merino, kjøpt for å bruke opp et gavekort i Kristiansand, lys blå er et nøstebarnteppe jeg aldri strikket ferdig (gjeeeeesp! finnes det kjedeligere strikketøy enn nøstebarnteppet?) grønn er Shetland soft fra Malsen og Mor, sist sett i en grønn vest med bladmønster til frøkna , gul er en blanding av Shetland soft i fargen sunshine fra Malsen og Mor, og det gule restebiten fra Aestlightsjalet mitt, oransje er et hespe fra Nøstebarn, lenge voktet, siden de har sluttet med godfargen (arg!) og rød er Nøstebarns totråds, og grått er New Zealand lammeuld (75 gram).

Modifiseringer:
270 gram totalt gikk med, sånn ca 20 gram av hver farge (unntatt oransje, rød, gul og grønn) og jeg strikket med dobbel tråd og pinne 3,5 og pinne 3 til vrangbordene. Strikket vrangbordene enkle, og målte  lengde fra starten av strikketøyet, siden mottager ikke er lang i bena, og er en kort toåring. La ikke til noe på ermene, selv om jeg pleier det til vanlig. Jeg felte to (tre?) ekstra raglanomganger for å få dressen tettere i halsen, synes den er noe vid i mønsteret.

Strikkefasthet 20 masker pr 10 cm gir en dress omtrent 68-70 cm i bredde, noe jeg synes er mer enn bredt nok. Økte ikke noe for rumpa, siden det er plass til bleierumpe allikevel, og da ble ikke stripene forstyrret.

Og har du lest helt ned hit- du verden!

Tog på første mai

Kristiansand - Oslo - Trondheim - Mo i Rana er en laaang togtur, men det gikk over all forventning bra. Strengt tatt startet vi ikke turen første mai, det er nemlig et døgn fra vi drar ut døra hos min mor, til vi er over dørstokken hjemme, så skulle det bli tog på første mai, måtte vi starte dagen før.

Reisens strikketøy var heldressen på vei ned (da i fly) og genseren Starling til meg selv og en sokk for variasjonens del når transportetappene på Starling ble for ensformige. En nydelig genser, og bare rillestrikk på pinne 3= kjekk reisestrikk.



Avkommet klarte reisen bra. Det vi lurte mest på om gikk bra var bytte til buss kl 05 om morran, siden det har gått ras på strekningen Oslo-Trondheim., noe som hadde skjedd etter vi planla reisen. Men joda!