Jakten på den rette

Det bor noen peppermøer i kurvene mine. Noen av dem leter frenetisk etter Mønsteret med stor M og prøver stadig ligge øverst i kurven når jeg skal lete etter garn til et mønster, eller sender små stikk av dårlig samvittighet når jeg tar et annet nøste IGJEN. Andre har resignert, og graver seg bare dypere ned i kurven, sletter nettdatingsprofilen sin, og trives egentlig godt uten mønster. Men jeg er av oppfatningen at garn er til for å brukes, uansett hvor dyrt eller sjeldent, nedi en kurv er det ingen som ser det.

Denne amerikanerinnen kom til kurvene for tre år siden, og har siden blitt liggende på vent. Hun ble med i kofferten da vi var i New York, og har vært for fin til å brukes. Jeg har vært Kirsten Giftekniv og paradert friere på løpende bånd, men neida. Kresengarnet hadde stadige innvendinger.

- for enkelt mønster!
- for tykt garn, jeg er jo myyye slankere enn det der!
- for bråkete mønster, mine delikate farger må komme godt frem!
-Nei! Ikke sjal! Du har ikke tålmodigheten!

Når man er et håndmalt hespe i tynneste, tynne babyalpakka, så får man visst høye tanker om seg selv. Men tiden er inne, i et partnerskap med silkeull fra Nøstebarn, en babyjakke underveis. Tynt garn, så det tar litt tid før den dukker opp på bloggen.

Babyjakke i ull, silke og alpakka? Luksusblanding! Håper mottager elsker håndvask. Og at babyen ikke gulper. (Det går an, jeg har to av sorten).

Har du noen kresne garn liggende?

Nytt lueforsøk

Jeg er ingen lueperson. Luer brukes daglig, men allikevel synes jeg at det er vanskelig å finne luer jeg liker. For en god stund siden strikket jeg meg en lue i kasjmir (perfekt til den prisen, du har råd til en liten ting, og lua klør garantert ikke) men den vokste og vokste i ribben, så den ble litt mer sekk enn lue. Derfor en ny.



Men den helt enkle ideen med å la en flette gå i vrangborden og opp, den syntes jeg var såpass fin at jeg gjentok den, og kan godt tipse videre om. Om dere ser bildene.... svart er vanskelig å se detaljer i. Såpass vanskelig at jeg ikke har fått tatt gode bilder på noen måneder, lua er strikket på to kvelder i november.
(og hvis noen lurte på hva det lekre sjalet er, så er det håndvevd av mamman min.Tynn,tynn ull og ørti tusen innslag. Lucky me!)



Lue med flette:

Jeg brukte 80 masker på pinne 4,5 mm, og Drops Nepal. Men du kan bruke hvilken som helst standard lueoppskrift for å finne størrelse som passer deg og garnet ditt. Start med 8 rett, 2 vrang, og fortsett med 2 rett, 2 vrang ut omgangen. Gjenta denne omgangen 5 ganger, så fletter du på 6. omgang;
4 masker på hjelpepinne BAK arbeidet, strikk de neste 4 maskene rett, så strikker du de 4 maskene fra hjelpepinnen. Fortsett med resten av arbeidet i vrangbord som allerede etablert.

Fortsett med å strikke vrangborden så lang du vil ha den, og flett på hver 6.omgang oppover. Når du går over til glattstrikk på lua, øk 6-8 masker første omgang etter vrangborden (obs, ikke i fletta).

Etter passe lengde; 20 cm fra oppleggskanten i mitt tilfelle; felte jeg en omgang med *2r, 2sm*. Så en omgang med rett, så en felleomgang med *1r, 2sm*. Enda en omgang med rett, før du bare feller 2sm helt til du har ca 10 masker igjen, snurp sammen. Brå felling, så her kan du velge en annen felling hvis du synes det blir for snurpet sammen.

Enjoy!

JEG OG!

Refrenget for tiden er JEG OG! Frøken kopikatt skal helst gjøre det samme som oss, og hva er mer naturlig enn å bidra med noen masker på strikkinga? Hun pleier bidra med å stikke ekstra strikkepinner i strikketøyet, men nå ville hun helst overta mitt. Jeg tror muligens at tynt alpakkagarn med 800 meter per 100 gram ikke er motiverende i lengden, om det så er pusemykt å ta på.

Jeg håper og tror at skapergleden og kreativiteten (og strikkegleden) blir formidlet videre til neste generasjon. Muligens ikke i samme form, men på ett eller annet vis få gleden av å skape noe selv.

Jeg har troen på å få muligheten, tilgang på saks og papir, glitter og tråd og maling, og farger som ungene liker. Og med litt alder og erfaring, få nytt garn som var bare mitt, plukket ut av meg og mamma på butikken. Og muligheten for å få litt hjelperunder når det er hull i hull og mystiske forsvinningsnumre av maskene på pinnen.

Vi er i gang.

Space invader i arv

Noen gensere blir jeg skikkelig GLAD for når jeg pakker dem frem fra arvekassa. Space invader genseren strikket jeg til storebror, og han brukte den flittig fra to til  fem år. Du kan jo lure på hvordan en strikkegenser kan vare  til tre års bruk, men stikkordet er bred genser  som er litt posete på en toåring, og littegranne kort  på lengden til en femåring. Det pussige er jo at vi synes at den har passet store deler av tiden.

Både husbonden og jeg er spillnerder, så Space invader var et must å strikke da jeg fant mønsteret. Det morsomste er at det nesten er en intern vits, de fleste ser bare at det er en Mariusgenser, og så fniser de godt de som ser hva det egentlig er.

 

Genseren er altså strikket i 2008, og den har vært heftig i bruk, og vasket mye (hva tror du?). Og holdt seg godt. Pittelitt nupping, ellers finfin. Ikke noe problem å arve til lillesøster, og den kommer til å bli lagt i eska for arvetøy til barnebarna. Min mor, den effektive rydderen, har nemlig gitt bort store deler av mitt gamle tøy, et hardt slag for retroelskeren. Men strengt tatt er jeg enig i henne at polyesterklærne fra søttitallet ikke var noe arvbart. Jeg prøver hardt å begrense til en eske, jeg regner med at highlights fra barndommen holder, ikke alle loslitte trøyer som har vært vasket feil.



Space invader genseren har vært blogget før, feks da vi møtte Arne & Carlos (strikkekjendiser som har designet genseren) og da den var pinnefersk. Og lillesøster er like sjarmerende i genseren som broren var!
Heia klær med historie!

Oppdatert mønster fra Arne og Carlos ligger gratis ute her ennå, og jeg strikket en barneversjon ved å minimere hovedmonsterne på midten (ellers ble borden for bred) og brukte maskeantallet til en mariusoppskrift i Lanett fra Sandnesgarn. Garnet er Lanett.

Veldig lokalt nytt

Om du skulle bo i nedslagsfeltet til Lindesnes avis idag, så er Monstermønsterbloggen med i en artikkel om bloggere. Lokalavisen hadde fått nyss i at en utflyttet mandalitt strikket mye og blogget om det, så jeg står frem.
Jeg fant ikke noe link på Lindesnes avis på nett, så jeg får smøre meg med tålmodighet til den kommer nordover i posten.

Rettet: Flowermouse hjalp til med link! Takker! Utdrag fra artikkel her.

Jeg benytter sjansen til å vinke til barndomsbyen, vi sees til sommeren når vi kommer på ferie.

Nå også på telefonkatalogen

Om du har lett hele livet etter din egen tradisjonsgenser med lundefugl på brystet, stans søket etter mønster, det kom gratis i posten for noen dager siden! Så mens jeg leser telefonkatalogen og fniser over pussige nordlandsnavn, så kan jeg strikke genser i mellomtiden.

Siden dette er fra Helgelandsdistriktet, så er det trolig en lundefugl . Hørt om Lundkommardagen på Lovund? 14.april kommer lundefuglene fra havet i store flokker, og flytter inn på Lovund. Samme dagen hvert år (nåja, de var forsinka i fjor, så vidt jeg husker).

Så enten er strikking trendy siden det kommer på telefonkataloger, eller så er det så folkelig at det kommer på telefonkataloger.

REDRUM

Sønnen og jeg moret oss med å ta bilde av nygenseren hans og teste om han kunne gå i ett med veggen, så det så ut som et svevende hode og hånd i alt det røde. Kjekt triks til de dagene man bare har lyst til å forsvinne- ta på deg ullgenseren din og gå i ett med veggen? Ok, forutsetter heldrakt i rødt og foreldre som er temmelig svimete og dårlige på å lete, men det er en sped begynnelse.

Og ja, det er rommet hans.
Og ja, han sover godt allikevel.
Ja, han valgte fargen selv.





Foto: Lisa Renner.
Bilde stjålet fra Familiejournal.dk som har gratismønster på Alfred fra Wilfert liggende gratis på nett. En vakker dag skal den strikkes i herrestørrelse (hører du, hr Monstermønster, mer ull i garderoben din!)
Men jeg har falt veldig for genseren, så den gjentas. Og blir nok gjentatt flere ganger.

Jeg har altså strikket den før,i gave til en liten Alfred i august i fjor, akkurat det bildet viser maskene ennå bedre. Veldig fint ribbemønster som går over 6 omg, omtrent som dobbel perlestrikk, avbrutt med 1 omg rett mellom to omganger 1rett, 1 vrang.



Sønnen har altså sans for rødt for tiden, og siden jeg synes at utedressene hans er så dystre, så er det deilig med litt farger inni. Og siden han er som gutter på fem år flest, så er det ikke så innmari nøye hvilken side av genseren som kommer foran og bak når han kler seg i full fart. Da er det greit med en genser som faktisk er lik foran og bak, ikke noe ned ved halsen eller opp bak nakken, neida, helt lik. Kjekt.



Jeg startet på genseren i Sterk jeg hadde liggende hjemme, men oppdaget 25%avslag på Dalegarn og Sandnesgarn på en av garnbutikkene når jeg skulle kjøpe resten av genseren. Salg er vanskelig å gå forbi... Så det ble Dale Heilo istedet, 100% ull som skal håndvaskes (hurra for snill vaskemaskin, farvel til håndvask). Ikke det mykeste garnet i butikken, men det virker lite nuppete og hadde den fineste rødfargen, og sønnen er flasket opp med at ull ikke klør, så han klager ikke.

Harde fakta:
280 gram Dale Heilo i farge rød (4018) gikk med til en smal 6/7årsstørrelse. Jeg kombinerte herregenseren og barnegenseren som forklart i dette innlegget, men økte kun til 138 masker for å få en smalere modell til den smale sønnen.
Pinne 3.5.
Felte heller ikke noe på ermene, strikket opp 4 masker i ermegapet og strikket rett ned.
Fornøyde! Både jeg og mottager. Nå er bare problemet hvor navnelappen skal stå, siden det ikke er foran og bak på genseren.

Babybølge

Bloggestim for tiden :)

Babybølgen slår inn over strikkeriene mine på vårparten, jeg ligger bare litt foran terminene. (alt så ikke mine terminer, men vennegjengens) Så bare fortsett på denne kanalen om du vil ha babytøyinspirasjon! Jeg har alltid likt å strikke babytøy, det er noe med gleder og forventninger og gode tanker du strikker inn i plaggene, og den pussige tanken på at den bittelille jakka du strikker er gigasvær for den lille, nye kroppen som skal bruke plagget.

Så av nydelige utvalg av babyjakker som finnes for tiden, her er Korrigan. Du har muligens sett den før på blogger, den er tydeligvis en hit for tiden, nå også på denne bloggen.

Jeg falt for flettemønsteret på bærestykket, og sånne rundfelte jakker er supre til babyer. Det frister å strikke denne i flere versjoner, tror den kunne bli fin i pusemyk alpakka og, da blir flettene ikke fullt så fremtredende som når du velger babyull som gir tydelige fletter. En fin grå, feks? Eller en hvit? Eller en skjønn grønn? Eller en lilla? Eller garn med et ørlite hint av sjatteringer?



Nydelige fletter, ikke sant?

Jeg endret litt på denne versjonen; fortsatte med å strikke omvendt vrangstrikk (vrangmasker på utdien, rettmasker på innsiden) ut hele jakka istedet for å bare strikke glattstrikk etter bærestykket. Det blir ikke mere vrangmasker allikevel, siden du strikker jakka frem og tilbake. Kanten nede vil da rulle om du bare feller rett av, så det ble rillekant nederst, nesten usynlig. Og av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at jeg ville ha riller på knappestolpen, så da ble det det.

Litt anger på vrangversjonen da armene skulle strikkes, for de måtte da strikkes med bare vrangt, siden jeg ville strikke dem uten søm. Men litt vrangmasker må man tåle. (Jeg har bare en pussig vrangvegring. Rettmasker er kjekkest)

Ooooog, så ville jeg ha knapper helt ned, istedet for bare knappelukking oppe. Små mager kan bli kalde de og.



Supersøte treknapper som har fått godgjøre seg i treknappeglasset. Kjøpt på Tjorven i Oslo for lenge siden, etter at jeg hadde fått den gode ideen om å kjøpe minst seks like av fine knapper, da øker sjansen for at de blir brukt.

Resulatet ble bra, til tross for at første nøstet slo seg vrang med sju knuter gjemt i garnet. Jeg er glad i babyjakker med lite montering (= lite sømmer som gnager og lite tråder å feste) men her fikk jeg trådfestebonanza pga garnet. Fy, Viking Baby Ull.

Og så et lite tips til å ta bilde av mørkelilla: ta bilde sammen med noe i komplimentærfarge. Lilla og oransje er komplimentære, som feks rødt er mot grønt og blått er mot gult. Det hjelper litt på å få rett farge på bilde. Øverste bilde er mest korrekt i fargen.

Så da er jeg ferdig med jakka, FØR våren er kommet og babyen er ferdigruget! Ah! Godt å være ute i god tid.

Harde fakta:
Korrigan i str 6 mnd (jeg smekket på litt på lengden, jeg synes 13 cm  fra ermedeling og ned bolen er for kort på ei jakke i str 6 mnd. Nærmere 17-20 cm synes jeg er passe.) Noen cm til på ermene også. Du starter med flettene i halsen, og når det er gjort så er det plankekjøring resten.
Litt over 2 nøster Viking Baby Ull gikk med, første nøstet var som kjent full av knuter, men de to neste hadde "bare" en knute hver.

From zero to hero

From zero to hero in no time!

Egentlig hadde jeg tenkt at -jaja, den buksa skal få gå heden og sparke ball på de evige jaktmarker, men siden så mange av kommentarene mente at det var så raskt å fikse ny ribb og strikke den lenger, så fikk den en sjanse til. Så ikke takk meg, takk deg selv som heiet på buksa.

Så buksa så lyset i tunellen, og snudde.



Kort sagt; klipp av den ødelagte ribben en cm eller to under der du vil at den skal være, og så nøster du opp til den har passe lengde før du plukker opp maskene og strikker ny ribb nedover. Jeg valgte samme farge som stjernene, siden jeg ikke fant samme farge som buksa opprinnelig hadde. Mottager på seks er ikke så opptatt at det skal matche, så der kunne jeg valgt hva som helst fra garnlageret, men GISP, jeg kjøpte et nytt nøste Sisu, og fikk det fargekoordinert som jeg ville. Dobbel tråd, og ett nøste holdt til ny ribb.

Så nå lever buksa en sesong til sammen med storebror, og lillesøster må vente litt til før den flyttes til hennes ullskuff i kommoden.