Fargeglad bestefar

Denne genseren fløy av pinnene. Litt fordi vi i helgen gikk og trippet og ventet på at klokka skulle bli nok til at vi kunne komme og hente nøklene til huset vårt, og fordi jeg hadde så innmari lyst til å se hvordan ideen min med kantene ble.
Suksess, synes jeg selv! Den klare petrolfargen mot mylderet av farger på kantene gjorde susen.

Startet torsdag, og søndag var den vasket og klar. Tjolahopp! En liten marihøne pynter som knapp på toppen, for det er en åpning på siden, om det blir trangt for en liten tass som en gang blir seks måneder og passer inn i genseren.


Jeg brukte bestefartrøyeoppskriften til Nøstebarn, men droppet knappestoler, og tok heller en splitt i øverste kant, der raglanfellingen møter rillene. 60 gram totalt av Totrådsgarnet til Nøstebarn gikk med, akkurat som oppskriften sa, og jeg brukte pinne 2,5. Og alt fra lageret! Hurra! (ble litt usikker på om de fører Petrolfargen lenger, men denne fargekomboen funker finfint uansett hovedfarge, mener jeg.)

Rillene er strikket med to pinner av hver farge, med vranga ut, så fargene glir i hverandre. Vranga ut på rillegensere er så vakkert, synes jeg! (så får det være at trådfestingsbiten tok litt tid...)
Det var mitt bidrag til nøstekonkurransen, spent på om jeg rekker flere før fristen.

Trådfest!

Jeg slår flere fluer i samme smekk, barselgaver til høsten, restegarnbruk og Nøstebarns sommerutfordring om å strikke et bruksplagg, så jeg fant frem posene med Askeladengarn (jepp, det er endel i de posene, gitt) og er allerede i full gang med genser. Og hodet er fullt av ideer om ulike gensere, lovende for både barselgavene og flere innlegg i konkurransen, kanskje?

Rillestrikk på vranga er knallkult, særlig i mye fargeskift, men trådene burde jeg festet underveis med spyttspleis. (S)pyttsann, jeg fester litt underveis.

Egentlig burde jeg ikke tipse om konkurransen, siden jeg hadde planer om å cashe inn premien i all hemmelighet, men dere hadde nok funnet den allikevel)

Digert snøfnugg

Camomille er pinneferskt. Det er et digert sjal som veier omtrent ingenting, og frossenpinnen gleder seg allerede til å bruke det. Faktisk frister det å teste det ut på kjølige kvelder ,det er noe eget med å kunne tusle hjem i solnedgangen rundt midnatt. Ok, så er jeg ikke så mye ute og reker landeveis ved midnattstid, men de gangene jeg gjør det hadde det vært fint med et sjal.
Jeg er svak for dansk strikkedesign, og falt for Amimonoheftet fra 2010. Egentlig kjøpte jeg det hos Pinnsvindesign (ja, kan kjøpes uten garn) pga kjolen Rose , men oppdaget at heftet også hadde et sjal som var en hit hos danskene, i alskens farger.


Sjalet er særs enkelt å strikke (ok, kjedelig i lengden...) siden det er lite å passe på (4 omg med to tråder, 4 omganger med 1 tynn tråd) og bare rettstrikk helt til du skal strikke på kantblonden.


Kantblonden planlegger jeg å bruke på en kjole eller genser en gang senere, den var lett å huske, og det var en lekker og elastisk måte å felle av på.

Noen på noenogåtticentimeter ville også prøve, og synes det var riktig så lekkert og passe stort.

Og det at jeg vasket det og satte nåler i blonden var muligens bortkastet, mine flittige hjelpere viser her hvor langt sjalet er (vingespenn på 2 meter), noe som etterhvert endte i vill kamp om å fange hverandre med sjalet.

Og det har dusker på endene! Feite, fine dusker.
Jeg brukte 75 gram Isalger Alpaca 1 (sytrådtynt alpakkagarn) og 80 gram med Askeladen totrådsmerino til selve sjalet, og littegranne til duskene.
Jeg har lyst til å strikke et Aestlight, men akkurat etter et ferdig sjal ble det litt mye ensformig strikk (endeløst med riller og så kanten som tok tre kvelder å strikke ferdig) så jeg kobler av med babystrikk.
Ha en fortreffelig helg! Og halv seks i morgen tidlig kan dere vinke til vår lille bit av Helgelandskysten på Hurtigruta på Nrk2. Jeg står IKKE på kaia akkurat da.

Tips er lurt

Møkkete tær i sandaler, hvor mer sommer kan en få det?

Takker for gode innspill om tilbehør til lua! Flere av favorittene mine er nevnt, både Cherry, Aestlight, enkel og greit rillestrikk enten som hals eller skjerf. Og med matchende votter, finfint! Jeg visste det var lurt å spørre folk med strikkekompetanse og mønsterteft. Takker!

Camomille er ferdigstrikket og vakkert, og skal få seg et lite bad før hun presenteres for forsamlingen. Mye utestrikking og hvitt garn, det blir litt kvist og kvast og svette i strikketøyet på den måten. Vi nyter sommeren enn så lenge. 10 dager til overtagelse av hus, forresten!

Spør leserne

Sånn egentlig skal jeg bare nyte at vi har godvær her nord og late som om høsten aldri kommer, men sommerstrikketøyet er for kaldere dager, siden jeg ikke liker å strikke i bomull. Høsten kommer, men ikke på lenge. Så akkurat nå lurer jeg på hva jeg skal strikke av tilbehør til denne lua?

Rillestrikket og posete, og trenger et skjerf/sjal/hals/annet snasent tilbehør for å late som jeg for en gang skyld har plagg som passer sammen. Jeg har en tendens å ha lue i en farge, skjerf i en farge og votter i en tredje, og jakka i enda en farge. Så jeg tenkte at om jeg i det minste har omtrent samme FARGE på tilbehøret, så er det sjans å fake at det er planlagt.

I lageret har jeg tilgjengelig ull/silke fra Nøstebarn i omtrent samme sjattering, og jeg har endel Babysilk igjen i samme farge. Har mye annet rart også...

Noen innspill?

sisyfos hadde det enkelt

Danskene har en blogghit for tiden, Camomille fra Amimonokolleksjonen 2010. Utrykk som -hold nu like fest, hvor sjovt! og -hold nu op, hvor skjønt! får en jo til å ville ta en titt på danske strikkebloggers farsotter.
Og jeg er med. Kjekt strikk å sitte ute med, for selv om det er et stort sjal, er det ganske planke å strikke, og det er ikke tungt å ha på fanget, siden det strikkes med tynt garn. Jeg strikker med en tråd isager alpaca 1 (sytrådtynt, 800 meter per 100 gram) og en tråd Askeladen totrådsmerino, vekselsvis 4 omganger med sytråden, og 4 omganger med begge tråder.

Og kantblonden strikkes på til slutt, og det er et evighetsprosjekt.... sjalet felles ikke av, istedet strikkes hver maske på kanten sammen med blonden, en etter en. Huhei, det tar tid. Hver sånn tagg ut dekker seks masker, og jeg har særs mange. Etter 14 tagger er jeg ikke halvveis til midten.
Men vakkert blir det! Om en stund.
Tipser i mellomtiden om en Finnannonse med mye flott garn, moren til en venninne av meg var en habil strikker og hadde et stort og flott garnlager, og nå selger de det til inntekt for barnebarna. Jeg fikk gleden av å få en kasse garn (!) fra henne for tre år siden, og jeg sender noen tanker i takk når jeg finner dem i lageret mitt. En stor strikker med et stort hjerte. Mye fint garn, Jo Sharp, Debbie Bliss i alskens varianter, angora, chasmereblandinger....

Ordning och reda - lang nerdeforelesning

Utstyrsnerding. Det hører med. Så får resten av forsamlingen friminutt, og de som har lyst til å henge med, fortsette å lese.
Før vi begynner; jeg synes det er viktig med godt verktøy når du strikker. Du trenger nødvendigvis ikke det siste nyeste, men rundpinner med dårlige sjøter, stive vaiere og kan gi deg mye irritasjoner, som kan spares ved å kjøpe en god pinne. De varer jo lenge. Noen av pinnene mine er fra mamma og mormors lager...
Jeg har mye pinner til strikketøyet, og det må på et eller annet vis organiseres. Bildet over viser alle mine ermepinner, sirlig ryddet for anledningen i sine pinnemapper.
Øverst er bambuspinnene mine, lite brukt nå lenger, siden jeg oppdaget at jeg strikket saktere og fikk litt forskjell i strikkefasthet. Mange sverger til bambus, både pga miljø (bambus fornyer seg raskt) og tyngde (lette i hånda) og noen blir mindre stive i skuldrene av trepinner. Ikke jeg, altså, så disse fikk en egen mappe til neste gang jeg finner ut at det er bambus jeg må teste igjen.
Så kommer alle metallpinnene, der jeg har fra 1,5 mm til 5 mm og så plast i tykkere enn det. En stor del av disse er 2,5, 3 og 3,5, så fullt at de har overtatt andre hull i samlingen også. Så jeg synes det er oversiktlig, men en annen ville nok stusset litt over plasseringa. Jeg har brukt mye metallpinner, og mange av disse pinnene kommer fra barndomshjemmet, mamma er også strikker, og jeg har lånt (haha) mange når jeg er på besøk. Hun har så hun klarer seg, hun også.
En liten skrytelomme hører også med med pinner i ibenholt og et parpinnesett i rosentre.

På siden er det plass til maskeholdere (geniale, sånne diiiigre sikkerhetsnåler som kan holde masker ved halsavfelling og ermeavfelling og alskens).
Mappa er sydd av Fragaria for noen år siden, og funker altså finfint! Sånn bortsett fra min egen feil at jeg har ørtiførti pinner i 2-3,5 mm , så de bor litt trangt.
Og tilslutt; de jeg bruker mest for tiden; ermepinnesettet til KnitPro, Symphonie wood. Lette, glir godt, og er 15 cm. Akkurat det er passe lengde for hendene mine, jeg er mest vant med 20 cm fra før, men det er 15 jeg har falt for. Kjøpte noen i 10 cm, men det ble bare krampe i fingene for meg.



Rundpinnene mine har jeg i en nyanskaffelse, rundpinneveske fra Namaste, kjøpt hos Pinnsvindesign. Det funker veldig bra! Jeg har store mengder rundpinner, siden jeg foretrekker faste rundpinner fremfor sånne utskiftbare sett. Store mengder, men allikevel god plass i veska.
Jojo, jeg har Addi sine utskiftbare (og synes de er gode, og ønsker meg Addi Lace pinnene til disse, men det blir en annen gang. En av ulempene med utskiftbare er at de går fra 3,5 mm og oppover, og siden jeg er mye på pinne 2-3 mm, så faller mye prosjekter utenom disse pinnene.

Jeg har ikke satt på merkingen helt ennå, siden jeg lurer på om jeg skal sortere de lommene med mest pinner (gjett om det er 2-3,5?) i lommer for 40-60cm og 80-100 cm i tillegg. Det er lommer nok for meg iallefall.
Og hvilke rundpinner jeg foretrekker?
Metall! Mine favoritter. Noen liker bambus, noen liker bjørkepinner (Symfonie Woods), jeg griper mest etter metallpinnene i rundpinner. Det er en smakssak. På strikkeforaer dukker det alltid opp debatter om hvilke pinner som er de ultimate; men siden debatten har oftest mange innlegg, bestyr det at det er mange meninger.
Addi lace er mest brukt, siden tuppene der er spissere enn vanlig, noe jeg synes er en fordel, særlig i tynt garn. Vaieren er fleksibel og overgangen er smoooooooth.
Ellers er Addi sine mye brukt (kjøpes i de fleste strikkebutikker som PT-pinne, men merket nederst som Addiprodukt.) Prym og Pony sine har jeg som reservepinner, de har oftest krøll med overgangen eller stive vaiere.
Det var altså min høyst subjektive mening, det kommer garantert noen som forteller deg noe annet. Jeg har ikke blitt sponset av butikkene i linkene, men har kjøpt sakene derfra selv.

Og imponerende om du har kommet helt hit!

Kostyme i full fart

Hva slags kostyme lager man i full fart til han som ikke er så glad i å kle seg ut, men som vil kle seg ut litt? Og når man utsetter hele kostymegreia til siste liten? I fjor var han bokstaven A, i år ville han være tyv.
Vi fant frem en gammel tskjorte, klippet en strimmel lang nok til å knytte bak hodet, og klippet hull til øyne. Tadaaa! En maskert tyv, som i tillegg fikk med seg et ransutbytte, en sekk med printa tohundrelapper i svarthvitt.
Særs fornøyd tyv tuslet i barnehagen, slo seg sammen med sjørøveren og ble jaget av Supermann som skulle fange røverne. Etterpå ble Supermann med på laget deres. Join the dark side!

Og søster? Ridder. (Takker til tante Eva Marie og onkel Martin for lekker ridderdrakt fra Sprell til eldstemann, lillesøster fikk låne den til karnevalet.)

Helt usynlig lapp

Yndlingsgensere går det hull i. Genseren Stikkelsbær fra Hønsefødder og Gulerødder synes vi er superfin, særlig siden Robin Hood-look-a-liken er slående. En kledelig genser, både til storebror og lillesøster. Det skal noe til at lillesøster arver denne, for den er nesten brukt opp, og det er et kompliment til en strikkegenser. Muuuuligens også har det noe med saken at det er en genser i tynn ull, såpass tynt at det blir slitt når den brukes ofte.

Men å få lappet sånne hull? Stort hull på albuen som lyste mot meg hver gang jeg så genseren, og som bare ble større jo mer jeg utsatte å gjøre noe med det.
Den ble liggende noen uker og skule på meg ved siden av sofaen til jeg fant ut at det var jommen på tide å gjøre noe før det ble mer hull enn genser.
Stor lapp i samme garn ble strikket og ikke tatt hensyn til stripemønsteret (tsk, tsk!) og sydd fast over hullet, og hullet ble bøtt på innsiden. Mystisk at det skulle ta noen uker å mote seg opp til en fislejobb. Men sånn er det stort sett, jeg bruker mer tid til å irritere meg enn det tar å gjøre det.

Sånn på laaaang avstand ser du ikke lappen engang!


Sånn! Nå er lappen knapt synlig!

Fridag er luedag

Etter bildestatistikken i bloggen, ser det ut som jeg kun har ett barn, men det er altså to avleggere. Eldstemann er inne i en periode der kamera ikke er så gøy (unntatt om han får fikle med speilrefleksen selv, og det får han ikke) men vi får fanget ham en gang i blant på bilder. Og i går var han altså i godlune.
Kjekken på snart fem poserer i nystrikket lue (til meg selv).
I går ble det fridag for tre av fire (Hr tuslet på jobb, mens vi tre andre innviet lekestativet i nabogården) og da benyttet jeg sjansen til å fotografere to pinneferske luer mens jeg hadde modell tilgjengelig. (Pinnefersk var gøy ord, gitt!) Jeg er ikke så glad i luer til meg selv, særs kritisk, men siden jeg bruker lue hele vinteren så er det litt kjekt at det som dekorerer hodet er noe jeg er nogenlunde fornøyd med.


Så altså; to luer produsert av restegarn (jepp, restgarnsforbannelsen slo til igjen, så jeg måtte kjøpe et nøste av hver sort= like mye garn igjen) . Startet med den røde i Sterk, og konkluderte som frøkna her at den ikke heeelt ble som jeg hadde tenkt, tross velskrevet, enkelt mønster og god farge. Fikk litt julenissevibber av hele lua, men som Hr Monstermønster påpekte, det er jo bare å barbere seg, så er det ingen som vil se sammenhengen mellom meg og en julenisse.
Lua er perfekt for sånn sokkegarn som har pittelitt fargespill i seg. Og kule knapper er aldri feil. Her er sjansen til å få brukt de tre kule knappene som er for få til en genser, men er for kule til å ligge nederst i syskrinet.

Denne ble jeg særs fornøyd med. Den er superlett å strikke, passe posete og deilig å ha på. Den skal egentlig strikkes rundt og annenhver omgang vrang, men hallo, når lua ser ut som den er kun i rillestrikk, så strikket jeg frem og tilbake og kun rett. Og sydde heller pittelitt på slutten, det er lett å få nesten usynlig søm på rillestrikk.
Og suger jeg inn kinnene nok, kan jeg late som jeg er modell og veldig tynn.



Rød lue: little things av Vera Välimäki.Gratis og greier. Hun lager mye annet lekkert, forresten. Jeg brukte 50 gram Sterk og tre fine treknapper.
Gammelrosa lue: Rikke hat av Sarah Young. Ligger som gratismønster på Happyknits. Jeg brukte 65 gram Babysilk, et superdeilig garn, men som nok vil sige siden det er tungt. Jeje. Gjør ikke noe, baggy luer kan godt være baggy. Mulig det kommer oppsummeringspost om en stund når jeg synes den sagger nedfor knærne, men akkurat nå happy.
Denne lua gjør seg også i sånt sokkegarn som egentlig er for fint til å gjemme i sko. Ikke spraglegarnet, men det der med digge farger som du bare har ett hespe som du ikke vet hva. Nå vet du. Og sånne er in. (tror jeg. Men siden trefford nr 309 på bloggen var siste mote, så er det altså ikke her trendanalytikerne kikker innom)

Og siden vi passerte den magiske grensen på tosifret gradeantall, så dristet vi oss til å løpe i gresset uten sko. Kun i bærføtn!

Revitalisert

Jeg har tydeligvis kommet i en bloggestim, siden det er innlegg i hytt og pine her. Mulig det er en reaksjon på at i slutten av måneden overtar vi hus, så da blir det trolig litt tørke her på bloggen mens vi ordner og redar vårt jordiske gods og gull og flytter gammelt rot inn i nye hyller. Malearbeid står på TO DO-lappen, så det kan være at strikketiden blir litt nedprio.
Men altså; mens vi forbereder oss så smått til å flytte til ny bolig her nord, så dukker det opp ting i flyttelasset mens vi sorterer vekk ting som ikke trengs flyttes lenger enn søpla. En gjennomgang av klesskapet viste seg å inneholde noen poser med utslitte klær, og jeg har lenge tenkt på å gjenbruke noen gamle ullgensere.
Så jeg satte vaskemaskinen på kokvask og kastet inn en Levisgenser med hull på ermene, og ut kom en ganske kompakt liten genser, godt tovet.


Mønsteret her er fra Brukt på Nytt, samme boka som hade kjolemønsteret i forrige innlegg. Ganske enkelt; klipp ut to overdeler fra mønsterarket, to såler og sy de sammen med tungesting. Alt forklart greit i boka. Om jeg lager til ungene, noe jeg vurderer, siden fashonista-datteren stikker av med tøflene hele tiden, så kommer jeg til å sy skinn under, eller puffliner.
Easypeasy! Og fine. Muligens litt hemsløyd og søttitalls over dem, men jeg liker stilen. Knappene fra G-Anette.

Se min kjole

Poseringen når nye høyder, vi har lært at supermodeller aldri smiler.

Ny kjole dukket opp på lørdag, da jeg bare skulle sy LITT, og brukte en stor del av lørdagen til det. Sybøker er fremdeles fulle av fremmede ord og vendinger, og bruksanvisningen til symaskinen er ennå søkk borte, men pågangsmotet er stort.

Etter tips fra Strikk og tøys, så fant jeg fram Brukt på Nytt-boka mi, der er det nemlig et sykapittel også. Og best av alt, et helt overkommelig kjoleprosjekt! Det går i kjoler nå i starten, men jeg tror jeg skal prøve på noen bukser til Hr Hofteløs også.

Kjolen er sydd av to kjøkkenhåndkler med Unikko-trykk (sorry, Camilla! Når du gir bort designerhåndklær var det kanskje ikke meningen de skulle klippes opp?) og litt prikkestoff til ermene. Eneste endring fra mønsteret var å sy løpegangen til strikken FØR jeg hadde strikken i, det motsatte syntes jeg hørtes stress ut. Og halsutrigningen er for stor, du kan godt kutte ut 10 cm fra halsstrikken.

Ett sted synes tråden, og da valgte jeg feil farge. Sånn kan det gå. Men hva velger man når man skal sy over svart, rødt og hvitt og rosa?

finfin! Og helt overkommelig nybegynnerprosjekt! Anbefaler glatt boka, jeg er allerede i gang med nytt prosjekt derfra.

Sånn værmessig har vi ikke hatt sånn flaks i det siste på Helgelandskysten, så frøkna poserer ute med kjolen utenpå ullkjolen inni. Brrr!

Vesten hennar mor

Mamma og tante har vært på nordlandsbesøk, og vi har nettopp vinket farvel. Under besøket passet det bra at jeg kunne felle av vesten jeg hadde tenkt at mamma kom til å kle, og kunne gi den pinnefersk bort. Passende nok var det også pappas bursdag, hadde han vært sammen med oss, hadde han blitt seksti. Da var det fint å kunne gi noe hyggelig til mamma den dagen.


Grønnmelert Nepal ble til Shalomvesten, en enkel vest som egentlig er beregnet til tykkere garn ala Eskimo. Jeg regnet om maskeantallet sånn at den passet til Nepal istedet, synes den ble varm nok i det tynnere garnet. To vrange har strikket samme vesten i Nepal, så jeg ble inspirert til å prøve den i samme garnet. Angrer ikke. Deilig garn, blanding av ull og alpakka. Ulla gjør at alpakkaen ikke siger, og det er en fryd å strikke med.


Pinnefersk, så den er litt skrukkskrukk. Synes mønsteret ligner litt på Mini, den populære babyjakka. Enkelt, men effektfullt mønster. Nesten så jeg vurderer lik til meg selv.
Brukte litt over seks nøster Nepal og pinne 4,5 for å få en vest sånn ca M i str.