-Syr du blyforkle til laben? -lurte Hr Monstermønster på da jeg skulle vise frem den halvferdige kjolen. I løpet av kvelden ble den strøket og sydd ferdig, og da lignet den mindre på nevnte rekvisitt.
Kjolen er altså ferdig, på trass. Jeg fant ikke rett tråd, manglet nok stoff til baksiden (siden den er vendbar var det litt viktig at begge sider så fine ut), bruksanvisningen til symaskinen hadde tatt ferie (den er et mystisk sted, og jeg hadde nettopp kjøpt NY bruksanvisning), knapphullene måtte syes for hånd (pga bruksanvisningen) undertråden levde sitt eget liv fant jeg ut da jeg hadde sydd stikning langs hele kjolen. Men pytt. Ungen er søt, tross mystiske sømmer på kjolen.
Et heklehjerte jeg fikk i gave en gang fungerer som lomme (barnet særs fornøyd med lomme).
Og forklekjolen hadde akkurat perfekt kryss i ryggen! Dette er innsiden ut (eller utsiden inn, alt etter som) og jeg hadde ikke nok svart prikkestoff, så da ble det litt skjøtings med røde blomster og Rødhettebånd. Siden jeg ikke har satt meg helt inn i det å sy ting pent sammen, så skjulte jeg det med et bånd. Bånd skjuler det meste.
Fornøyd frøken i trapp. Jo høyere, jo bedre.
Rødhette og ulven, båndet har jeg hatt siden 2008, da jeg planla å sy det på en liten strikkejakke. Planer til til for å endres, er de ikke?
Siden jeg ikke heeeelt har fått med meg hvordan kanter syes pent og bånd slutter brått, så kan mye gjemmes med knapper. KNAPP!- ropte fornøyd eier. (og rare greier hvorfor jeg må gjemme så mye på kjolen?)
Epleknapper, kjøpt hos Pinnsvindesign. Brukes ikke i utrengsmål, disse er yndlingsknappene mine.
Mønsteret er fra Sikksakk, boka til May Langhelle, samme forfatter som Myk Start. Jeg kjøpte den i fjor og var superinspirert, for det er mye vakre ting laget av gamle klær. Greie forklaringer, selv for en nybegynner som meg.
For jeg er nybegynner, men vil så gjerne mestre alt med en gang. Jeg er en skummel blanding av skrekkslagen (når jeg klipper ut stoffbitene), og utålmodig (tråkler altså ikke), og burde letet en gang til etter bruksanvisningen til Husquarnaen min. For undertråden skal ikke se sånn ut. Sømmene ser mystiske ut, så dette er ikke noe jeg ville solgt på Epla eller hadde fått S på håndarbeidstimene, men hei, det er en begynnelse.
Moro, moro.





































