Stemmefiske

Et god initativ i bloggverdenen er tatt av Elisa Kolle, med nettbutikken Lin & Papir og eplabutikken Blåbær, og Unni Strand med eplabutikken Strand, som står bak kåringen Håndlaga 2011.
Jeg siterer fra konkurransen:
I Norge er det utallige dyktige mennesker som lager, former og skaper til seg selv og til andre. Inntoget av sosiale medier de siste årene har gitt oss helt nye møteplasser; blogging, fotoutveksling og markedsplasser for håndlaget har stimulert og gitt næring til et stort virtuelt fellesskap av kreative mennesker.

Vi ønsker å rette søkelyset mot den store bredden av håndlagede ting i Norge, vise fram håndarbeid av høy kvalitet og feire fellesskapet som får fram slike gjenstander. Derfor utlyser vi denne konkurransen, et norsk mesterskap i håndlaget!
Konkurransen finner sted på handlaga.no, og jeg er ydmyk over at jeg er blitt nominert i kategorien Beste håndarbeidsblogg, og har selv (altså ikke sååå ydmyk) nominert Heldressen i kategorien for Klær. Og utrolige greier, jeg er med i finalen! De ti beste forslagene i hver gruppe kan nå stemmes på, og jeg henger altså fortsatt med. Jubi! 

Altså litt stemmefisking fra meg her:
OM du har lyst, så er det hyggelig om du stemmer på beste håndarbeidsblogg her.
Og jommen er jeg i godt selskap! Flere av bloggene jeg følger daglig er med på lista, så det er skarp konkurranse.
Og om du synes heldressen er verdt en stemme, så kan det trykkes her. hehe.

Ytterst på foten sitter tærne

... og det er en glimrende ide å starte sokkene fra det punktet. Jeg ville lære meg noe nytt, og fikk en bokanbefaling i Hespetres blogg om Socks from the toe up, så da kjøpte jeg boka og satte igang.
Det ligger mye forklaringer og videoer på nett om denne metoden feks har Julia Zahle et glitrende blogginnlegg der hun har samlet en hel haug, (anbefaler å ta en titt), så du trenger ikke kjøpe bøker for å lære det. Jeg derimot liker å ha en bok ved siden av meg i sofaen som viser teknikken (og kan man ha for mange strikkebøker? Neeeeida!). Boka anbefales! Gode forklaringer, og flere ulike hæler og tåstarter er mulige.

Altså, jeg kjøpte boka samt noen nøster Fabel i sukkertøysfarger (mystisk at jeg alltid ender med sukkertøyfarger på sokkene, et mulig tegn på godtesyk), og satte igang på pinne 2. Og det var jo lett, jo! Jeg kom helt til vrangborden på sokk nummer to før jeg husket at det var kjedelig å strikke sokker. Og da var jeg litt irritert over at jeg hadde valgt å strikke laaaang vrangbord.
Stripene kom ikke på samme plass, men det er tydelig et par. Egentlig liker jeg ikke flerfarget sokkegarn, men det glemmer jeg når jeg skal kjøpe garn. For de er så fine i nøstene... Og sokker kan godt være litt sprelske. Resten av vintergarderoben er hvit, svart og grå, og da kan det være små lysfontener i skoa.

Hvorfor lang vrangbord? Fordi yndlingsstøvlettene mine, Pikolinos, er lange og smale. Det er ikke plass til tykke ullsokker i, så de får bare være på på høst og vår og når jeg skal være pent skodd på vinterstid og må lide for skjønnheten. Men disse tynne sokkene får plass, og de rekker hele støvleskaftet. Aaaah! Varm og god!
Pyntehøna i vinduskarmen (hysj, den er fra forrige påske...) stusser på støvelinvasjonen i vinduskarmen, men hva gjør man ikke for litt lys på bildet?

Og skoelskeren kastet seg over skoa da fotoshooten var over. Så hentet hun ei veske, og kysset meg farvel før hun jogget mot utgangsdøra for å gå på jobb.

Vott med innebygd sky

Vinteren gir ikke helt slipp på oss her langs Polarsirkelen, idag kunne morraradioen melde om seksti stengte veier og flere stengte fjelloverganger i Nordland, og jeg holdt på å snu på fjellet mitt. Men det gikk, om så med høye skuldre og bønn til høyere makter om at jeg ikke måtte bli sittende fast i snødrevet, så var jeg plutselig over.
Akkurat nå kunne det altså passe at disse vottene var ferdige. Thrummed mitts, votter der du strikker inn løse ulldotter, som i bruk filter seg sammen og blir en myk sky inni votten. Supervarmt! Og en sinnsykt kul vott!
De fyller jo mye i bredden, så jeg er litt i tvil om jeg kunne brukt dem mens jeg kjørte, siden jeg da vil komme borti vindusviskerspaken hele tiden (sjekk etter en billist langs riksvei 17 som skrur av og på vindusviskerne i hytt og pine, så er vottene ferdig).
Altså, det hadde passet fint om disse var ferdige. Men det er de ikke. Og om de blir det? Ikke i første omgang. Jeg ble mer og mer gnien jo mer jeg strikket, og tok mindre ull etterhvert, så de ble for spinkle og ble ikke den varme skyen oppover i votten. Mer litt som spredte byger.
Og så har jeg ikke nok uspunnet ull til to nye votter, så det må kjøpes inn. Og i går kom ligningen. Ahem. Innkjøpsstopp en stund.
Skulle du få lyst til å strikke sånne (om du ikke sitter sør i landet og drikker utepils og plukker blåveis, fnys!) så kan jeg tipse om at det ligger greie forklaringer på nett; YarnHarlot har en bra en om hvordan du strikker inn ulldottene, og HelloYarn har en vakker forklaring også . (Nydelige bilder!)
Jeg kjøpte min remse med uspunnet ull hos Bånsull, men du får tak i sånt feks hos Spinnvilt. Eller så får du tigge hos en som spinner garn. Resten av garnet er vanlig ull, sånn sportsgarntykkelse.
Men husk, ikke vær gnien med ulldottene! Fluffy, feite skyer er stikkordet!

Strikkende besøk

Vi har hatt besøk av moren min, og siden hun synes det er stas å få hjulpet litt til når hun er her, og leker med ungene, og jeg ikke har noe imot at den hvite tornadoen farer rundt, så ble det ekstra tid til strikkepinner.
Så i løpet av helgen strikket jeg en babygenser. Det høres mer imponerende ut enn det er , for mønsteret er beregnet på pinne fire og lite montering, altså er det ikke så mye jobb. Men for all del, jeg tar imot cred for hurtighet.
Genseren er Kinsale, jeg falt for den enkle konstruksjonen fra toppen og ned, med enkle detaljer som vridd vrangbord og vridd vrangbord på fronten.

Garnet er Kirkaldy to-tråds fra Malsen og Mor, i fargen smørbukk som jeg utrolig nok fikk for et år siden av Malsen som takk for god omtale på bloggen. Til nå har garnet ligget ubrukt fordi jeg mest har strikket tynnere plagg, men totrådsen er ikke så tykt som jeg tenkte. Det er lett og luftig og har litt fargespill i seg, en lett melering. Omtrent litt gyldent?
Knappene er fra Husfliden, de har ligget i knappeglasset mitt i omtrent ti år og ventet på å bli brukt. Fine knapper blir spart på, men de er jo finere på en genser enn i ett glass.

Vridd vrangbord, fin effekt.
Synes Kinsale var en fin genser som passer til begge kjønn. Denne brukte jeg 95 gram Kirkaldy totråds til, og pinne 3,5 og endte med en størrelse ca 6-12 mnd. Synes mønsteret er en tanke smal i ermene, men det er jo lett å regulere siden du strikker fra toppen. Mønsteret anbefales ellers, det tar lite tid å strikke den.

Ellers må jeg takke moderen for mye strikketid, og for strikkeinteresse tidlig. Mamma syntes at det var så kjekt at jeg ville strikke at hun lenge kjøpte inn det garnet jeg ville ha. Rett på godgarn altså, ikke noe avlagt akryl til eleven. Og det var fint å sitte om kveldene denne helgen og strikke sammen :)
Om noen ser henne strikke på NSB sørover idag, så hils!

Ennå bruk for votter

Votter til ettåringer er noe herk. Tomlene er ofte for trange eller vottene er for store og detter av. Vi hadde noen fine babyselbuvotter som hadde fin passform, men det tok henne tre sekunder å ta tak med tenna på toppen, nappe av høyre vott, sette tenna i neste vott og pælme godvottene i bekken, og da forsvant den ene under isen. Takkskarruha!
Det er såvidt skiftet fra blått til rødt på gradestokken her nord, men av fjorårets erfaring, gjetter jeg på at det er bruk for votter en stund til. I fjor brukte vi votter til slutten av mai, og det var ikke bare fordi jeg glemte å ta dem av. Mars er lunefull, det kan ikke utsettes til høsten å strikke votter.
Altså fant jeg fram de finske ullrestene etter geitramsvottene mine, og strikket barnevotter etter eget hode til frøkna. 36 masker med to rosa, to grå, forskjøvet med en maske hver omgang, så det var lite tankearbeid på mønsteret, men noe annet enn ensfarget. Tomlene ble ensfargede fordi da var det slutt på grått, men jeg tror jeg skal late som det var meningen, for det var kjekt med litt romslige tomler når ettåringen insisterer på å kle på vottene selv, og sliter med å få tommelen på rett plass.

Men å ta på votter innendørs fotosession, niks! De ble nappet av (nyttig triks det der med tenna) og slengt på gulvet. Bildet får være av vottene og den nye strømpebuksa.
Jo, forresten, vi har kjøpt hus! Mer plass til garn og pinner. Vi fortsetter altså her på Helgelandskysten.

Tar du aldri mål eller?

Fireåringen har tre ullbukser i sirkulasjon, og en av dem er til en hver tid våt eller møkkete, så nye ullbukser er på sin plass. På samme tid har han satt inn ekstragiret på lengden, så beina hans er mye lenger enn de var sist jeg strikket ullbukser til ham. Altså fant vi ut at det var på tide med en ny ullbukse. Jeg fant et mønster i str 6 år i ribb, og tenkte at det var jo elastisk og greit, og kom til å vare en stund.  En god stund.
Etter å ha strikket opp tre nøster Karisma og ENNÅ ikke kommet til delinga for bein, så sank motivasjonen, for da visste jeg innerst inne at denne buksa ikke kom til å passe denne våren. Eller høsten. Eller i barnehageperioden.
Str seks år? Njaaaaa. 8 år muligens?

Men buksa er fin den! Selv om den for tiden er litt trang over skuldrene... Så jeg strikket den ferdig for å unngå at den skulle havne som evig uferdig. Litt tvangsstrikk var alt som skulle til for å kunne få den ferdig og prøve den på sønnen. Og stålsette meg for kommentarene fra sidelinja; Tar du aldri mål, eller? Mohahaha! Den der må du blogge!
En gang i fremtiden kommer jeg til å takke meg selv for at jeg strikket den ferdig, for å strikke ullbukser til lange slamper, DET er kjedelig det!
Faktaboks:
Ullbukse i str 6 år (joda! strikkefastheten stemmer!) fra Sandnes Tilbehør Tema 12. (Fint hefte, forresten!) Brukte 100 gram med mørkegrått og 230 gram mellomgrått Karisma fra Drops.

Rødstrømper

Som første plagg etter ultralyd sist, ble det strikket røde stømper til datteren. Flere røde strømper kommer det til å bli til datteren, siden jeg synes det er fint å være rødstrømpe, og gjerne definerer meg som feminist. Men denne gangen ble det tre par i rødt-rosa-lilla-svart i str 21. Feminister kan bruke flere farger enn rødt.
Og jommen er det praktisk med seks like sokker, når man leter etter like sokker om morran. Og så er det praktisk å kunne vite at alle de rosa-røde-oransje-svarte-sokkene er like store, så når en av de ikke passer lenger, så kan alle ryddes bort med en gang. Effektivt. Strikket i Online Supersock, i fine, brede striper.
Idag er den hundrede kvinnedagen på verdensbasis, og jeg skulle gjerne sagt noen bevingede ord, men linker heller til et bra innlegg av YarnHarlot.
(Edit; teksten kunne være litt forvirrende ser jeg. Ingen kryptiske meldinger om formering, vi er ferdig i nyfødtspalten)

Dilla på lilla

Førsteinntrykk har mye å si. Dette er en av jakkene fra Nøstebarnboka som få har strikket (33 har lagt den inn på Ravelry), og jeg gjetter på at bildet i boka gjør at man hopper over den. Jeg synes den rett og slett er litt kjedelig på bildet, og vises fram i en lilla sak, så man ikke helt ser at det er en superfin, enkel jakke som passer til babyer uavhengig av kjønn. Mulig også fordi oppskriften er for tretrådsgarnet, det er visst ikke like mye solgt som den tynne kvaliteten de har .

Oppskriften egner seg godt for nybegynnere, synes jeg, for den baserer seg på antall riller og ikke antall cm. Lett å følge med hvor du er, altså. Jeg liker best når det går etter mål, siden jeg stort sett legger på litt på rygglengde, men det er jo bare å legge inn noen riller til før du feller til ermehull.
Jakka er supermyk, laget av Drops BabyAlpaca Silk, dobbel tråd. Jeg slo til på januarsalget, ellers hadde det vært et uforholdsmessig dyrt plagg til en ettåring... (2,5 nøste med lilla, 2,1 nøste med gammelrosa og et nøste koster 42 kr) Det er nesten som jeg ikke har lyst til å gi den bort, så myk er den. Hadde man kunnet strikke av kattunger, så hadde det vært samme følelsen.

Jakka har jeg strikket før (se bilde nederst)og likte godt å avslutte med en I-cordkant, det gav hele jakka en fin finish. Jeg droppet å strikke knapphull siden jeg ikke klarte bestemme meg underveis om jeg ville ha knapper hele veien eller bare tre øverst, så jeg brukte i-corden til å lage hemper til knappene tilslutt. Synes det ble en fin effekt.
I-cord-kant? (Googler du applied Icord, så får du opp videoer om hvordan det gjøres. ) Jeg pleier å strikke den ved å legge opp tre masker på en kort pinne, strikke de to første maskene, flytte den siste masken over, og så strikke opp en maske fra kanten av strikketøyet jeg vil ha i-corden festet til. Så trekker jeg den forrige masken over den siste strikkede maske. Dytter så de tre maskene til høyre siden av kortpinnen, og starter på nytt. Strikker to, flytter en over, strikker opp en fra strikketøyet, trekker den forrige masken over. Gjenta...
I halsen hadde jeg ikke felt av maskene, bare holdt dem på pinnen, og strikker da i-cordkanten videre over disse maskene.
Hempene laget jeg ved å bare strikke I-corden, uten å strikke innom kanten på strikketøyet. Det ble tre hemper, den ble litt kul med bare knapper øverst. Om det er praktisk, tja...


Her er forrige versjon jeg laget, sånn for å vise i flere farger. Er fin ensfarget og.
Jakka er altså jakke i rundfelling fra Nøstebarnboka, strikket i Drops BabyAlpaca Silk. 2,5 nøste med lilla og 2,1 nøste med gammelrosa gikk med til en ettåringsjakke. Pinne 4, raske greier. Skulle du få lyst til å strikke noe sånt, vil jeg gjette at dobbel tråd med Askeladen, Duo, Shetland soft eller lignende gjør susen. Dobbel babygarn for den saks skyld. Eller enkel tretråds fra Nøstebarn. Eller Babysilk. Eller.....
God helg!

Med pinner i bagasjen

Å reise kan være utfordrende, særlig vinterstid i Norge. Akkurat da takker man høyere makter for at det er nok garn og strikkepinner tilgjengelig i håndbagasjen, når man får to timer ekstra å vente på Bodø flyplass en tirsdag kveld, og ungene er stuptrøtte, men klarer å sjangle litt rundt i lekestativet litt til. Litt strikk gjør ventetiden ikke så ulidelig, og man klarer å behandle Widerøepersonalet humant. Ikke rart jeg alltid får beholde strikkepinnene i sikkerhetskontrollen.
(For øvrig ble jeg plukket ut til nøye gjennomsøk da vi skulle med flyet nedover. At en voksen med en fireåring som spurte om absolutt alt akkurat da, og en ettåring som har Houdini som sitt store forbilde, skulle ha noe som helst mulighet eller interesse til å kapre ett fly? Vel brukt tid, Securitas.)
Reisestrikketøy er vanskelig å velge, stort sett velger jeg noe på rundpinne i tynt garn ala bolen på en barnegenser, men denne gangen var det sokker som vant. Helt enkle sokker i Drops Karisma i sukkertøystangstriper, et nøste hvitt og ett rødt. Dette er ikke sokkene som holder til Dovre faller, men behagelig mykt er det.
Jeg er mer glad i å bruke strikkesokker enn å strikke dem, men siden sokkestrikkerne i familien er minkende, så er jeg jommen nødt til å ta pinnene i egne hender.

Altså: sokkestrikking stod på programmet. Helt streite greier, med lite tankebruk, og striper i to farger. Og Bodø flyplass slapp å bevitne sur passasjer som ville hjem.
Edit: ser teksten kunne være litt misvisende. Jeg og ungene reiste alene nedover, men på tilbaketuren var vi lykkelig gjenforent med Hr.Monstermønster. Lettere å strikke litt da. Og ferien er over, vi er tilbake i storm og dritvær.