Nyinvesteringer

Egentlig har jeg tenkt å strikke fra lageret (som resten i blogglandia i januar og februar) men siden jeg på lørdag hadde med et strikketøy som ikke funket til å sitte på bussen med, og ufrivillig fikk noen timer ekstra i nabobyen = shoppet sokkegarn og nye pinner til bussturen hjem.
Alle andre har sikkert oppdaget de superkorte KnitPropinnene (10 cm!), til sammenligning er en 15 cms pinne ved siden. Jeg trodde 15 cmpinnene var korte, jeg. Ett sokkepar i str 21 senere kan jeg melde om at de er litt vel korte. Det blir litt krampete, men det er nok en tilvenningssak. Søte er de iallefall.
Og grunnen til busstur?
Humørsyke bil ble for humørsyk for oss, da den stoppet IGJEN i helgen, og jeg kom forsent til jobb. Uggent var det også i kald bil (selv med te og strikketøy) og dårlig vær tutende utenfor. Og en strek igjen på mobilen. Og siden den har vart omtrent så lenge vi estimerte da vi kjøpte for snart fem år siden, så hadde vi jo tenkt å skifte bil i år. Jeg pendler over et fjell, så det er nyttig med en blid bil.
Altså trålet vi/svigerfar Finn.no i helgen, og mandag kikket jeg på de aktuelle, prutet, vurderte og slo til på en VW Touran. Masse plass til garn.  Hadde med kontrakt og eierskifteskjema fra NAF på nettet, og betalte og fikset forsikring i løpet av en time. Alt med yngstebarnet på ryggen i meitai.... Selger var imponert over effektiviteten. Jeg og, jeg HAAAATER å bestemme sånne kjøp. Bil er noe nødvendig, men ikke noe jeg brenner for.
Så nå er pendlinga trygg igjen!

Ull og tyll

Karneval i barnehagen idag med sirkustema. Vi sendte avgårde en sterk mann med bart og skjegg og ballongmuskler under ulltøyet, og smatt på et tyllskjørt utenpå ullbody og strømpebukse på linedanseren.
Selv på karneval er det ull på. Stakkars unger. Men varme er de.

Uldne undertrøje

En dag med strålende sol har betydd masse utetid, altså ble det mørkt før jeg rakk å feste tråder i vesten jeg har fiklet med de siste dagene. Modellen ble denne gangen bestukket med en q-tips (jepp, ikke bare penger og mobiltelefon som funker).
Vesten har vært med i veska for å strikkes i lunsjen i det siste, og kom godt med da bilen stoppet på vei hjem. Vår (humør)syke bil liker å teste nervene våre litt, og synes det er moro å stå stille ti-femten minutter før en kan kjøre videre. Så de som stoppet fikk som svar:- neida, det går greit, jeg har te og strikketøy! Bilen starter nok om ti minutter. Og heldigvis hadde jeg rett.

Ribbestrikka vester har god plass til lubne babymager.
Vester er kjekke plagg til småbarn. Passe varmt og ikke for mye tøy som er i veien når man skal henge i taklampa og klatre i gardinene.
Fant en gratisoppskrift på babys uldne undertrøje på dansk (dansk er lett å strikke etter) og fikk testet Drops Babyalpaca Silk som jeg gikk amok og kjøpte åtte nøster på introsalg uten andre planer enn at garnet var mykt. Halvannet nøste er nå brukt på en vest. Mykt garn, med myyykt resultat. Glatt å strikke med, men det hjalp å bytte til trepinner.
Likte strukturen på plagget ,det er 2 rett, 2 vrang, og etter åtte runder forskyver du med rett over vrang og vrang over rett. Det gir en brutt ribb, og er tøyelig og litt avveksling fra 2 rett, 2 vrang. Fin unisexmodell, som kan feminiseres eller maskuliniseres med fargevalg.
Jeg valgte å strikke modellen rundt istedet for å strikke et bakstykke og et forstykke som skulle sys sammen i sidene, for kroppsnære plagg er best uten sømmer i sidene, om jeg kan unngå det. Gjør du som meg, så strikker du rundt til du har kommet til ermhullfellinga, og følger oppskriften ellers.
Anbefales! Mange fine vester der ute, men en gratisoppskrift (som er nøytral, se guttemammaer!) er ikke å forakte.
Faktaboks:
70 gram Drops BabyAlpaca Silk på pinne 2,5 til en vest på str 1 år. Modifikasjoner; strikket rundt opp til armhullfellinger, og åpningen fremme gjorde jeg litt mindre ved å vente to cm før jeg felte. Akkurat der anbefaler jeg heller å følge oppskriften, for da er det lettere for barnet å ta den på selv.

Grått er flott!

Jeg har til nå likt mest å vise frem strikkeplagg med en person inni, for det er mye lettere å se hvor bra et plagg fungerer når det er en kropp å henge det på. Men idag streiket modellen, og ingen bestikkelser i verden kunne få ham til å stille opp på bilder. Og det får jeg respektere.
Av pinnene denne gangen: flettegenser til sønnen, strikket i Drops Karisma. Strengt tatt skal arangensere og flettegensere helst strikkes i ren ull, men unge herr-sølepytter-er-for-å-hoppes-i begynner å bli så lang at det er litt mer ork å håndvaske genserne. Så da ble det et superwashgarn denne gangen. Jeg er for at plagg skal brukes, og vil gjerne at barnehagegensere skal se fine ut, og da må man kompromisse.

Karisma fra Drops er et nytt bekjentskap for meg, jeg brukte litt av det i heldressen, siden jeg hadde vært i en garnbutikk sammen med yngstefrøkna, og hun gikk amok og dro av magebåndene på noen nøster Karisma.Det betydde at jeg måtte kjøpe de nøstene selv om to nøster Karisma ikke sto på handelappen.
Aldri så galt, for det gav meg sjanse til å prøve garnet, og jeg synes det er mykt, viser maskene bra (good stitch definition) og er godt å strikke med, til tross for at det er superwash. Før har jeg brukt Smart fra Sandnes til superwashgarn i mellomtykkelse (50 gram = 100 meter) men nå seiler Karisma opp som favoritt. Smart har mer superwashfølelse enn Karisma, og jeg syntes K føles mykere.  Grei pris og, 25 kr for et nøste.

Genseren er fra Sandneshefte 1008 mix barn, et hefte som anbefales om du leter etter fine guttemodeller. Jeg fant fire guttegensere som falt i smak, ikke verst i ett hefte. Denne er opprinnelige strikket i Sandnes alpakka, men jeg ville altså prøve den i Karisma. (Brukte da maskeantallet til fireårsstørrelsen og lengden til 6 år, siden det passet med strikkefastheten min).
Denne er enkel i modellen, men jeg likte hesteskoflettene som er foran, bak og på ermene. Raglanfelling er alltid kjekt på barnegensere. En vakker dag skal jeg strikke arangenser til poden (nettopp fått Alice Starmores Aran Knitting (utvidet versjon) i posten, og har da fine ting til han blir sånn 12-14 år i størrelse)
6,5 nøster med Karisma gikk med, på pinne 3,5.
Bea har strikket den i Sterk, og jeg falt for den! Takk for inspirasjon!

Nærmere natturn kjæm du itte!

Jeg graver videre i skattekammeret. For lenge siden falt jeg pladask på Raverly for et par votter som viste seg å kunne bestilles som kit (som jeg sporenstreks bestilte og så glemte...) fra en finsk kvinne som plantefarger ull fra finske sauer ( 100% Suomenlampaan villalanka). Disse sauene har jommen myk ull, og de koser seg ute i kvist og kvast,litt sitter igjen i ulla. Sjarmerende.
Vet du hva dette garnet er farget med? spurte jeg fireåringen. Lus og sopp!
Nææææææh! -kom det mistroisk. ÆÆÆÆSJ!
Så kunne jeg holde et lite foredrag om at man kan farge garn og stoff med knuste lus (cochinillelus, et overaskende vanlig, rødt fargestoff, brukt i farging av fiber og mat) og sopp (denne grønnfargen fra Tapinella Atromentosa)


Mye fiffige detaljer, feks at stripene i håndflaten går andre veien på håndleddsbiten av votten. Et belegg strikkes først og brettes inn, så det blir ekstra lunt rundt håndleddet.

Hårete, deilig finsk sau!

Mønsteret er Willow herb, på norsk er det geitrams. Synes det er et vakkert vottemønster, selv om kontrasten mellom det rosa i blomstene og den grå bakgrunnsfargen ikke var så stor, så selve blomstene forsvant litt. Så om jeg skal strikke det en gang til (faktisk frister det) så blir det med en mørkere farge på blomsten.
Plantefarging er utrolig stilig, og det håper jeg å få vært med på et kurs engang.
Jeg bestilte herligheten fra Riihivilla.com, og de selger også selvfarget garn i tillegg til disse vottesettene. Garnet var overraskende mykt, ok, ikke sånn som undertrøye, men kunne fint hatt en lue i dette.
Fin trening i mønsterstrikk også, denne gangen har jeg klart å være konsekvent på hvilken tråd som er øverst. Klapp på skuldra.

Startet som vest

Planen var å strikke en vest i gave, og klok av skade strikket jeg en størrelse opp på Non Stop Top, gratismønster på Ravelry. Den er liten i størrelsen, er det flere som melder om. Siden jeg er på bruke-fra-lageret-kjøret for tiden, så fant jeg et nøste Tynn Alpakka i en riktig god blåfarge, og strikket avgårde.

Ulempen med å strikke med lagret garn er at når du kommer nesten til slutten og finner ut at denne vesten har du jommen lyst til å holde ensfarget, og går på butikken og skal finne blåfarge nr 128A, så kan butikken fortelle deg at grunnen til at du fikk kjøpt nøstet billig for en god stund siden, var at fargen  lå i kurven til utgåtte farger.
Drit og dra, tenkte jeg da, og bestemte meg for at denne vesten er ment som spebarnsvest, og felte av. Det dukker alltids opp et spebarn som vil se fjong ut.
Under fotoshooten fant jeg ut at den var jo perfekt som kjole til dukken, aldri så galt osv. Barnet på 16 mnd er fingernem, men går mer etter fartsrekorder når dukkeklær skal av og på.   Knapper er bortkastet tid. Sånn vestekjole var altså perfekt.

De endte altså med matchende antrekk. Barnet har samme vest i rosa og rødt, stadig i bruk. Datteren og jeg har lite matchende antrekk, siden hun ikke er så glad i svarte dongeribukser og jeg ikke liker å kle meg i body og strømpebukse, men hun og dukken kan nå skryte av at de matcher.
Dukken har ennå ikke noe navn, da jeg synes barnet selv kan ta navnejobben. For tiden er vokabularet namnam, mamma, pappa, au og heihei, heller begrenset for dukkenavn. Jeg er spent på hva det blir, eller om Staten griper inn etter 6 mnd, som ved privatpersoner.