Mørke hemmeligheter gjemmes i skoen

Små tottelotter gror som ugress. Så da det bikket femten blå på utsiden, kikket jeg over sokkebeholdingen til tottelottinnehaveren, og konstanterte at det måtte øking av sokkelageret til.  Restegarnsstrikking, sånn at jeg kunne få litt god samvittighet samtidig.
Jeg har hatt noen nøster med Baby ull fra Nille liggende (ja, jeg er garnsnobb og kjøper sjeldent garn fra Nille men prøver å støtte fagbutikkene, MEN disse lignet på sukkertøy) og de har vart mistenkelig lenge. De har holdt til et pannebånd og et par sokker, men nå skulle jeg kverke siste rest.
Det holdt nesten. At siste tuppen fikk rosa dypp, det skal gjemmes innerst i Viking Gortex. Mmmmmm. Drops!
Enda en gang en basissokk fra Ann Budd sin bok Handy book of patterns. Handy, indeed.25 gram med sukkertøy (eller Babyull fra Nille) gikk med på pinne 2,5.

Julekalender i tide

Jeg rakk det!
Julekalendre er ikke noe som blir høyest prioritert resten av året, men nå nærmer det seg faretruende. Jeg broderte ferdig i juni, men så ble den lagt til side mens jeg skulle hekle rundt ringene der pakkene skal henges på. Snille mamma forbarmet seg over heklejobben da jeg ble irritert for at det ikke ble pent nok (jeg er ingen hekler.... ennå) og så brukte jeg en kveld eller to på å sy fast ringene til kalenderen.
For at den skal bli brukt i år, har jeg montert den på et oppspent lerret med tegnestifter (oi, så proft! haha) muligens at en eller annen gang kommer det til å skje noe med hullsøm og vileselin på baksiden. Men ikke i år.
I kveld skal jeg pakke om Legokalenderen (favoritt) og henge opp på denne.
Synes denne ble riktig så vakker. Det er mange julekalendre i verden, og jeg synes såklart at denne som er en kopi av den jeg hadde som liten, er den flotteste. Enkel, men flott. Og siden jeg ikke er så glad i nisser, passer den meg perfekt. Får håpe ungene er enige.

Pepperkakebaker som baker pepperkakekaker

For første gang siden jeg flyttet hjemmefra for femten år siden, så har jeg fått somlet meg til å kjøpe adventsstjerne med lys i. Å lete etter den perfekte stjerne kan jeg sikkert fortsette med, men leter man altfor lenge, så ender det med at det ikke er lys i vinduet. Men disse er nære nok. Den kommende interiørbloggeren insisterte på en til rommet sitt også, og jommen hadde han rett. Det gjorde seg med en på kjøkkenet og en på barnerommet.


Pepperkakebaking idag, siden jeg har to rolige uker fremover (to uker ulønnet perm for å utsette bhgoppstart til januar for snupps) og jeg hadde kjøpt inn deig på butikken. Funker fint, det!


Og med en strikkeblogg som heter Monstermønster, så er det kanskje ikke så overraskende at pepperkakeformene er litt uvanlige? Vi nevner frosk, elg, piratmerke, mann og kone, alskens dinosaurer og fluesopp og kaktus? Joda, hjerter og stjerner og tradisjonelle har jeg og.
Og de smaker best nå. Selv om de umulig kan bli hardere...

Vott? Så flott!

Det begynner å lønne seg å ha strikkeblogg, kommenterte Hr Monstermønster. Alt du trenger å gjøre er å blogge i 3 /2 år, og vips dumper det bøker i posten.

Takker til Samlaget (ja, svenske lesere, vi har et nynorsk forlag som heter de
t) som sendte bok i posten uten å forlange noe for det, ingen krav om pen omtale eller noe. Bare fordi jeg hadde en aktiv strikkeblogg.

De ødela trolig for mammas julegave til meg (jeg fikk praktboka Selbuvotter av Terri Shea i fjor) og jeg gjetter på at mamma hadde denne på lista i år.

Flott bok ved navn Norske vottar og vantar. Jeg har stor sans for arbeidet til Annemor Sundbø. Hun er god på å formidle kulturhistorien om tekstiler, strikkeplagg er i høy grad kulturhistorie. Bruk av symboler, farger, mønstre, det ligger mye bak som hun forteller om. Denne boka har mye dyre- og fuglemønstre, jeg falt for fuglevottene.
(Med pinner har en bra oppsummering) Som inspirasjonsbok er den flott!

Akkurat nå pendler jeg i et distrikt med mye elg, reinsdyr og sau, og skulle gjerne sett at noen fant det for godt å dyppe dem i refleksmaling sånn i polarnatta, og har absolutt ikke mer behov for å ha noe mer med elg enn nødvendig. Så elgvotter, nei... det kommer ikke på pinnene her.

Jeg sjekket samlagets sider for mer info om boka (ser at du får kikke de første sidene, men ingen av mønstersidene, luringene) og fant en strikkekonkurranse:

Strikk flotte vottar med dyremotiv!


Vinn boka Norske vottar og vantar og garn for 1000 kr frå Hillesvåg Ullvarefabrikk!

Last opp bilete av vottane eller vantane du har strikka på www.facebook.com/samlaget, eller send bilete på e-post til e.nome@samlaget.no innan 28.februar. Vi kårar tre vinnarar.


Om det er hvilket som helst dyremotiv eller fra boka vites ikke, men det er kanskje mulig å maile samlaget å spørre? Jeg kunne godt tenke meg en tusing i garn.

Bloggsjenert?

Ser ut som jeg traff noe da jeg spurte om du forteller om strikkebloggen din. Mange bra svar!
Muligens et oppsummerende innlegg fra Malin her :He he det er egentlig utrolig teit, at man føler seg mer vel med at fremmede (potensielt skumle fremmede) kan følge bloggen ens og at man småjubler for mange følgere, men hvis svigersøster eller gud forby kolleger skulle finne ut av det, nei da hadde jeg blitt litt flau
Det holder egentlig å være hun der rare med strikkinga i pausen....
I blogginnlegget kunne det se ut som jeg er skikkelig pinlig berørt av å fortelle at ikke bare strikker jeg, jeg blogger om det også! Ok, jeg innrømmer, det var upresist formulert. Jeg har vel flere tanker om blogginga mi. I starten fortalte jeg få at jeg strikkeblogget. Pussig, egentlig, for jeg blogger jo til dels fordi jeg liker tilbakemeldinger på det jeg lager og liker å vise frem, og det er en fin kanal å treffe  likesinnede. På en måte var det fint at svigermor reklamerte stort for bloggen, for da drev jeg ikke egenreklame,hehe. Skryte av seg selv er hardt for en sørlending.
Jeg er en fin miks av veldig utadvent og sjenert, mulig derfor jeg synes det er fasinerende med min egen blogg. På den ene siden har jeg ikke noe i mot å legge ut bilder av meg selv og familien i strikkerelaterte omgivelser, og blir henrykt når en jeg ikke kjenner plutselig kommer bort og forteller at hun er fast følger av bloggen, og synes det er gøy å lese det jeg skriver. Det varmer i månedsvis.
Og jeg er stolt av lesertallet! Tjuho!
På den andre siden forteller jeg i ulne ord om bosted, navn og yrke (selv om finlesing helt sikkert finner det ut).
Sjenertheten slår inn når jeg får følelsen av at jeg er helt oppslukt av strikkinga. Jeg har en tendens i å gå inn med hud og hår i interesser, Hr Monstermønster og jeg var feks tungt inne i rollespill på nettet (særlig World of Warcraft og diverse andre spill). Siden strikking er mer kompatibelt med amming og barn og tidsbruk, så ble spillinga byttet ut med pinner. Men en gang i blant får jeg følelsen av at det er en smuuuule sært å bruke tid og krefter på pinner, garn og strikketeknikker og ull.
Strengt tatt lurer jeg litt på hva jeg er sjenert for. Jeg er god til å strikke og flink til å finne mønstre og utvikler stadig teknikken. Og strikking er ikke bare for gamle damer eller nevrotiske kvinner som ikke klarer å sitte uten å gjøre noe med hendene. Det er den største bloggkategorien på interesseblogger, om man ser bort fra interiørbloggerne. Det må vel bety at vi er flere? Og mangfoldige?
Strikkenerd? Javel. Det kan jeg leve med.

Av med jakka, vi skal treffe kjendiser!

(2 år gammelt bilde fra da jeg strikket genseren)
I helgen var vi i Oslo for å feire en god venn, og det ble tid til litt familietreff og litt kikking i butikker. Med vekt på litt; med to små på slep, så går man ikke bananas i julegaveshoppings. Vi var innom Glassmagasinet for å skifte bleie på hun som bruker denslags, og jeg så plutselig at Arne og Carlos skulle sitte i kjelleren hos Husfliden og promotere julekuleboka si.
Av med jakka!-forlangte jeg til sønnen, -vi skal treffe strikkekjendiser og vise frem genseren din! Han hadde såklart Space invader genseren på seg, et heldig sammentreff. Så etter litt kikking på kjendisene, så mumlet Hr monstermønster - du må jo si hei!- og sjenert strikkeblogger tok kontakt. Jeg fikk stolt vist frem genseren og takket for at de hadde lagt igjen kommentar for to år siden (Å, det var din blogg, nei så moro!) og de fikk gleden av å fortelle at de endelig har lagt ut mønsteret gratis på sine sider og hos Dale, i en smalere modell, og et bedre mønster. (Det forrige er mer en skisse)
Stas.
Jeg synes det er stas at vi har strikkekjendiser! Julekuler er ikke helt min greie, men jeg har sans for duoen, og synes det er moro å se tradisjonsmønstre bli brukt på nytt.

Mangel på lys og crappy bilder

Vinteren er en småvanskelig årstid for bloggen; jeg foretrekker å ta bilder i dagslys ute for å få best mulig bilder og fargegjengivelse av strikkeprosjektene. Og akkurat nå går sola opp kl 0904 og ned 1440, og jeg var på jobb 9-16 (pluss en times pendling hver vei). Altså gikk ikke regnestykket helt opp med når jeg kan få ta bilder til bloggen i duganes lys. Og i helga er vi borte, og jeg drasser ikke med meg ferdigstrikk for å ta bilde da.
Så i ren irritasjon tok jeg med kamera på jobb, og fablet om å ta bilder i lunsjen. Planen var å stikke ut i snøen på utsiden og knipse ivei, men det var kaldt... og det fristet lite å skifte om bare for å ta noen bilder. Jeg pleier egentlig ikke nevne strikkebloggen til folk i starten (det holder med å være hun der nye dama som alltid har strikketøy i lunsjen) så det utgikk å få noen til å hjelpe med å ta bilder av vottene.
Så bildet er fra do. Pent plassert på dolokket på jobben min ble vottene avbildet. Ikke mitt beste bloggbilde, men det ligger endel arbeid bak :)

Vottene er forresten Nøstebarns rillevotter, denne gang i voksenstørrelse (jeg brukte 40 masker for å få en stor hånd) og dobbel tråd Shetlandsuld fra BCgarn som har nettbutikken garn.dk. (Butikken anbefales, de har sykt mye fint garn!) Shetlandsuld er i familie med Shetland soft fra Malsen og Mor, mye mykere etter vask og litt toving.
Litt modifisering i mønsteret; jeg strikket ribben på fire pinner siden jeg ikke liker å sy sammen ribbestrikk, men strikket rillestrikken på to pinner. Rillestrikk er jo superlett å sy pent sammen.
Forteller du at du har strikkeblogg, forresten?

Siste mote?

Jeg integreres her langs polarsirkelen. Nå mangler kun spark, jeg har vaffeljernet allerede.
I lang tid har jeg kikket på det lokale skoproduktet og argumentert med meg selv om de er hårreisende stygge eller så merkelige at de er fine; og har falt ned på det siste. Sikkert noen av dere som har hatt Nesnalobber som små, nå finnes de i flere utgaver, også som lange.
Hr Monstermønster lurte på hvorfor jeg ønsket meg tøfler til utebruk til bursdagen, men jeg overser de kommentarene. De er varme og gode på tørr snø, og det passer jo bra til vinteren?
God fredag!

Nordlys

Etter mye funderinger om fargekombinasjoner og mye tankekraft brukt på design og mønstertilpasning, så er blågenseren i havn før jul, tidlig i november til og med. Niesen er varmblodig, så skulle det bli en genser som kan brukes mer enn to ganger i løpet av vinteren, så måtte det være en tynn ullgenser ala babyulltykkelse. Det tar litt tid..

Egentlig har det som har tatt mest tid vært å finne et mønster jeg kunne bruke til tankene jeg hadde om fargerikt bærestykke og resten mørkeblått glattstrikk. Etter mye leting i blader og Raverly, så fant jeg at jeg hadde jo mønsteret i hylla.  Boka The knitter's handy book of sweater patterns er gull når man trenger et basismønster til maskeantall og proporsjoner, og allerede har garn og pinner klare.
Og takk for fargeinnspill! Jeg hadde låst meg fast, og trengte spark videre.
Og bærestykket ble pent, selv om jeg bannet over Sandnesgarn som har laget Mini Palett, maken til ujevnt spunnet garn skal du lete etter. Det ser nesten selvspunnet ut (og det er ikke godt ment, det er spinning på mitt nivå). Flotte farger, men resten av garnet vurderes donert bort.
Genseren ble litt nordlysinspirert, fargespill mot mørk himmel. Fungerte knallbra!


Kan jeg få være med på bilde?
Bildetaking tas nå før vi går i barnehagen, siden sola forsvinner ned rundt klokka tre for tiden.

Ermene ble pyntet med samme garn som bærestykket, for å bryte litt av alt det blå.

Og frøken Snupp hater votter. Om de er aldri så intrikate i mønsteret.
Faktaboks:
Genser str 8 år i Lanett og Mini Palett fra Sandnesgarn. Strikket på pinne 2,5 etter Ann Budds  The knitter's handy book of sweater patterns, men strikket fra nakken og ned. Det gikk med 3,6 nøster med Lanett og 0,7 nøste med Mini Palett. Hele greia veier 250 gram, så det er en lett genser, som bestilt. Knappene er fra Ebay.

Gave? Oi, det må vi ha med!

Det lønner seg ikke å utsette gavekjøp til siste dag mulig, og så bli dårlig. Da er jeg glad for at hjemmestrikka gaver settes pris på, og  at jeg har huset fullt av garn og pinner og er rask på avtrekkern.
Ettårsgave til en liten Snuppis; rillestrikka votter fra Nøstebarnboka. Strikket i dobbel tråd Shetland soft fra Malsen og Mor i fargen Velvet i str 1 år, og så tovet jeg dem lett mens jeg vasket ut olja i garnet med Zalo. Egentlig har jeg tenkt å teste ut tipset fra Brit (og Lena som tipset om tipset fra Brit) om å vaske hele nøstet og få garnet fri fra olje FØR du strikker med det (men jeg hadde ikke tid. Prøve snart?)
De melerte fargene på Shetland soft er utrolig vakre! Disse vottene ser ut som de er dyppet i blåbærsyltetøy, deilig melert lilla.

Hipp, hipp!

Sønnen på fire har lenge planlagt bursdagsgave til meg. Han har hatt rekognosieringsturer på butikken (mamma, du må stå der borte litt, ikke denne veien) og bladd i kataloger for å finne den ultimate gaven.
Smålego.
Gave ble kjøpt inn og gjemt unna (mamma, ikke kikk under stolen i stua! ) og hoiende overlevert på senga klokka sju. Og tilbudet om at han kunne bygge den opp for meg, slo jeg til på, mot å få ligge litt til under dyna.
I ettermiddag vanker det tegninger. I fleng.
Jeg er sjarmert i senk.