Småfrøkengave

Sønnen er bedt i bursdag, og da ble trådfesting på Maj utsatt til fordel for gavestrikking. Enn så lenge satser jeg på at ungene er så små at praktiske gaver fremdeles kan gis, og at han er for liten til å synes at det er råteit at mammaen lager hjemmelaga bursdagsgaver til barnehagekompisene. 

Datteren poserer med bursdagsgaven; det går forhåpentligvis mot varmere tider her nord, så vi kan våge oss til å ikke bruke de aller varmeste luene. Sukkertøyfarget pannebånd til en lita frøken med lang hestehale burde være midt i blinken i vårsola. Litt bling i form av en perlemorsknapp fra Ebay, og 15 gram Gjesdal Babyull på pinne 2,5= kjekk bursdagsgave. 

Og for de observante; mønsteret er Calorimetry, som har vært en farsott på strikkeblogger i noen år. Superenkel og rask strikk. Sikkert derfor pannebåndet har 10980 som har laget det på Ravelry. Gratisoppskrift er det og. 

God helg! 

Ønskereprise

En liten jollytur til Oslo gir stille blogg, samme gjør aktiv krabat på kveldstid. Hrmfp.

Med på turen var reisestrikketøy, og jeg er like optimist hver gang på hvor mye jeg får tid å strikke, så selv om jeg reiste alene med seksmånedersfrøkna og hadde flybytter og båtbytte og you name it, så var strikketøyet i reiseveska, ikke i kofferten. Naiv muligens, men iallefall optimistisk. (Og muligens litt pessimistisk, for OM jeg ble sittende askefast på en eller annen flyplass, så skulle jeg iallefall ikke banne over at pinner og garn lå utenfor rekkevidde)

Uansett; 

strikketøyet denne gangen er Maj. Brodern sendte sms om at det var sorg i heimen; yndlingsgenseren til datteren var for liten og måtte pakkes bort, om de kunne få kjøpe en ny av meg? Om jeg fikk tid? Sånt smelter jo et strikkerhjerte, at gaven var blitt yndlingsgenser, så  de fikk i oppdrag å kjøpe garn i de fargene de ville ha, og så skal jeg strikke i str 4 år, siden 2 år må pakkes bort.

Garn kom i posten; samme farger som sist. Ønskereprise. 

Aktiv krabat stikker av med målebånd. Siste uka mestret hun krabbingen, og setter seg opp for egen maskin. Nå drar hun seg opp etter bord og stoler, og jakter på garnnøster. Mmmm, banderoler! 

For en neve dollar

JEG FIKK DET TIL!

Altså, jeg fikk til å publisere mønsteret på Ravelry, oversette til engelsk og sette opp en til-salgs-knapp på genseren. Tjohei! For en neve dollar har du altså mønster til en kul guttegenser. (Jenter funker også fint som fyll inni genseren, bare spør frk Snupp. ) Det er for få kule guttegensere der ute, men nå er det altså en til. 

Søk på Brynje i patterns på Ravelry, så kommer den opp. 

På en kveld har den fått 50 hjerter på Ravelry, så noen synes den var grei nok, som vi sier på Sørlandet. 

JEG FIKK DET TIL! 

Nesten i havn :)

Mye feilregning og kasting i veggen og skuling på papirene som bare lå der og plaget samvittigheten min; men egendesignet mønster i str 1-2-4-6-8år er straks i havn. Nå gjelder litt tekniske løsninger om konvertering til pdf-fil og bildetagning igjen, så burde det være mulig å få publisert noe. Faderullandei så lang tid jeg har brukt! Påske og reise til sørlandet ETTER påske tok litt tid, det også. Særlig siden snuppa helst skal STÅ i fanget på flyturene (=slitne håndledd som ikke får strikket på en dag eller to etterpå)

Jeg har teststrikket str 1-2 og 6 år (og str 4 er utgangspunktet for designet) så jeg er akkurat for tiden litt lei av denne. Jeg liker å ha pauser mellom hver gang jeg strikker noe likt, så det holdt hardt. 

Men denne versjonen ble fin og supermyk! Dobbel Arwetta ekstra fin merino (den uten nylon) kjekt for unger som ikke liker kløull og mammaer som ikke liker håndvask. Jeg har flaks og har unger som ikke synes ull klør (jeg har noen ullstrømpebukser fra jeg var liten som skrekkminne) og håndvask på småklær er kos. Sær sånn. 

Hulkrus

Jadda! Vårens mest fargerike genser er av pinnene, og absolutt godkjent av mottager. Til vanlig lager jeg plagg i maksimalt tre farger (pussig greie det der, men når jeg kikker på Ravelrysiden min, så er det mye ensfarget og stripete) men denne smatt gjennom! Forelsket meg i Hulkrus da jeg kjøpte Strikketøj av Helga Isager, fikk litt søttitallsretro-feeling.Boka er å anbefale! Mye fine modeller jeg falt for.

Men originalen er laget ved å strikke stripene i ny farge hver runde = restegarnsheaven = en million tråder å feste = kom til å ligge umontert til søttiårsdagen til sønnen. 

Så da fant jeg ut at det gikk an å strikke den i selvstripende, langsomtskiftende garn, og jeg valgte regnbuefarget Kauni (fargekode EQ) kjøpt hos Garnkorgen. Noen Husflider har Kauni til salgs, men her er jeg prisgitt nettbutikker. (At den svenske krona er svak gjør ikkenoe, hehe)

Bakgrunnsgarnet er Isager Alpakka 2 (50% ull/50% alpakka, mmmm) og gjør det litt roligere. Litt. Skal vel noe til å roe ned regnbuefarget garn...

Flaks for meg startet og sluttet nøstet med guloransje, så jeg strikket ermene fra hver sin side av nøstet, og så bolen. Derfor matcher ermene nesten. Og flaks for meg passet det med gult ved halsen, så det hentet opp ermene. Flaks, flaks. 

Knapp bak, men usikker på om den blir sittende. Halsen er nemlig veldig vid, så jeg kommer til å rekke opp og felle flere masker. Og da er jeg usikker på om det er vits i knapp bak, eller om den bare skal kunne tres over hodet. 

Isagers mønster får litt kjeft på danske blogger, det er ikke sjeldent det er litt feil eller uklarheter i mønsteret. Jeg har strikket Viften etter Marianne Isagers mønster og fant bare en liten feil der, så jeg har foreløbig ikke blitt skremt bort.

På dette mønsteret var det enkelt og greit skrevet, eneste var at det ikke var satt av masker til under ermene, og det synes jeg blir litt trangt i overgangen, så jeg satte 8 masker fra hver arm og 8 masker på bolen på hver side på maskeholdere, og sydde sammen tilslutt. Myebedre passform, synes jeg. 

Men som sagt, mottager er fornøyd! Og han kommer til å synes i denne genseren :)

Bare litt til

Samme nøstet! 

Flerfarget garn med lange fargeskift er facinerende greier. Skal bare strikke litt til, og litt til, og litt til... Hulkrus er så godt som ferdig, dommen kommer i morra når sønnen våkner.

 

Og her er en som bare skal trene litt til, og litt til, og litt til. Hun gynger og gynger og gynger og gynger, og mammaen er stolt over sin seks måneder og to dagers bebis som tror hun kan krabbe :) 

Påsketur

Rundt hushjørnene på et lite tettsted på Helgelandskysten jaktes det bøffel. Det er en smart bøffel som har kommet seg unna mangt et spyd, men synd for den er det en blodtørstig og ivrig jeger på sporet, og han har alliert seg med pappajegeren også. 

Bøffeljakten foregår over farefulle havstrekninger, asfaltjungler og dype grøftekanter. Det er såvidt Pakkeselet mamma rekker å henge med i svingene, tungt lastet med vogn og proviant og overskudd fra jakten. 

-Der er bøffelen! -hoies det nedover veien. Jeger og bøffel står mano-a-mano, med blikkene låst fast i hverandre, lettere knurring høres fra begge. Et langt sekund går, så flyr spydet. Fulltreff! 

Bøffelstek til middag! Mamma, kan du bære den hjem? 

Pakkesel mamma henger med på bøffeljakten, og koser seg over at vottene som vi tok med ut, ikke var nødvendige å ta på bøffeljegeren. Visst skal våren komme, og vottene skal snart få lov til å pakkes vekk. Votter som bare er med på tur i lomma er et sikkert vårtegn. 

Jeg er glad i ullklær og akkurat nå er jeg glad for at de snart kan pakkes bort for sesongen. Glad i å bruke dem altså, og glad når de ikke skal brukes. God påske!

Return of the fuzzy monsters!

Enhver blogg med navn Monstermønster bør ha NOE referanse til monstre. Det har det manglet i det siste, inspirasjonen har ikke vært tilstede. Men nå! 

I sportsbutikkene selges det visstnok Kari Traa-luer som hakka møkk, men det tar ikke lang tid før egne versjoner av kule luer dukker opp på diverse hobbyblogger. Jeg falt for luene som ser ut som de er strikket på skrå, og niglodde på ungdomsskoleelevene som hadde originalluene for å finne ut hvordan de var laget, men redningen ble Nikos hobbyblogg, ikke skolegården her langs Helgelandskysten. ( Montro hva de tror om den rare dama med barnevogn som går saaaakte forbi skolen?)

En titt innom Nikos blogg gav en tutorial på hvordan strikke disse skråluene (=veldig lett og gøy) og så kikk jeg bananas i pynten og laget monstre av filt og sydde på, og limte bevegelige øyne på den ene. Og på min egen lue sydde jeg stoffknapper, jeg feiget ut på monstrerpynt... pysa. 

Kjekk restegarnsstrikk! 

Eneste er at to av de ikke passer; sønnen vil ikke jaktes på med målebånd, så han fikk en lue som var for liten, og en som er for stor. Så mye for øyemål. (Nevnte jeg at jeg skal ha linseoperasjon når amminga er over?) Men disse var lette å lage, så det dukker nok opp en til. 

Og å ta bilde sammen? Det får vi ikke til til jul engang!