
Hullstrikk (lace knitting) er magiske greier. Først strikker man noe som mest av alt ligner på en trådvase, men hiv trådkladeisen i varmt vann og strekk det så ut med nåler; voila! Mirakelet skjer, mønsteret kommer frem, og er tynt, tynt og vakkert.

Sjalet er Aestlight shawl, som egentlig er designet for sokkegarn, men som jeg heller ville strikke i totrådsen fra Bånsull som jeg hadde liggende, overraskende nok i fargevalget. Jeg falt for masse, masse rillestrikk som fanger luft og gir varme, og kanten med fugleøyne som hullmønsteret heter på engelsk.

Fargen er best gjengitt her, turkis, eller som den heter her i huset; Anja-farge! Ikke verst å ha en signaturfarge? Så sjalet/skjerfet er strikket og sendt i posten til Oslo til Anja, og hun får nok bruk for det, sånn som det snør der.
Og etter å ha strikket kanten på denne greia her, så husker jeg hvorfor jeg ikke strikker så mye hullstrikk for tiden, konsentrasjonsarbeid er ikke så lett å kombinere med to småttiser. Særlig når lillesøster har smittet storebror, og han er hjemme fra barnehagen i flere dager. ÆÆÆh! Strikketiden min!
Skulle du få lyst til å strikke noe lignende; så kan jeg tipse om at jeg brukte 75 g Bånsull 2tråds (som er utrolig likt Duo og Askeladen) og strikket den største størrelsen.

















