Søttitallskameratene

Jeg strikket og svettet over Daisymaskene på Høstvesten fra Pickles. Utrolig hvor mange ganger en skal snurre rundt den tråden før man kan gå videre til neste maske, og hver omgang med Daisymasker er som et vondt år når tråden splitter seg.
-Det var sinnsykt søttitalls den greia du lager nå! kommenteres det fra sidelinja.
-Neida, det er ... eh... ikke det, det er hipt. Se så kule farger sammen.
-Den der skrikeoransjen gjør hele greia søttitalls.
Så da mistet jeg litt piffen, og kjente litt på at den lille stemmen sånn i bakhodet hadde stadig sagt at det mest av alt lignet en sofapute fra søttitallet, og jeg hadde overkjørt den med at -neida, det er så kul teknikk, at det blir stilig! Den lille stemmen forsatte med å insistere på at mottager driter i kul masketeknikk, fargene ser du før teknikken, så det så. Jeg prøvde å overbevise lille stemmen om at de andre versjonene jeg har sett var dritkule, men lille stemmen hevdet at det ikke var et gyldig argument, særlig siden mottager ikke har sett de andre, og det gjør heller ikke saken bedre å få en sofaputevest når det finnes kulere versjoner.
Og vips- en UFO er produsert. Dette er en barselgave, og mottager er IKKE søttitallsfan. Så da må jeg i tenkeboksen, gitt.

Ferdig før størrelsen var passert

Utrolig nok, jeg ble ferdig! Og en liten rettelse; det kan virke som jeg strikket den ferdig på to dager, det stemmer ikke. Det er bare dårlig formulert fra min side. To uker har det tatt. - og ja, hun sover endel på formiddagen, så da har jeg strikketid. 
Og den passer perfekt en stund nå, og muligens en måned eller to til. Vi er fornøyd, både datteren og jeg. Myk og varm og deilig tynn ull og silke. Mmmm!
Kunne jommen tenke meg en undertrøye i det samme selv, men det får bli når jeg ikke har barseltid, gitt.

Enkel pynting, siden jeg ikke hadde lyst på mønsterstrikkingen som var i mønsteret. Da ble redningen en knapp fra Snella og Petronella som raskt avklarer kjønn for de som blir stresset av babyer som ikke følger rosa/lyseblåttfargeregimet.



Og istedet for trykknapper, små, søte kokosknapper i knappestolpen og skrittkneppinga.
For de som syntes det så ut som en fin ting til en baby: mønsteret står i Dalehefte 208, og heter Voss body. Jeg droppet mønsterborden og strikket herligheten i Duo med silke istedet for Dale babyull, så da veier bodyen 55 gram istedet for 150 gram. Så får det heller være at den må håndvaskes, selv som tobarnsmor synes jeg det går kjapt å håndvaske små babyplagg.

Optimist eller naiv?

Jeg er ukuelig optimist, eller utrolig naiv. 

Akkurat nå har jeg sjeldent armene fri siden lillesøster er kroppskontaktjunkie, men legger opp til en body i silkeull på pinne 2. Jadda.. str 3 måneder siden jeg gjerne vil at den skal brukes snart. Tanken har streifet meg at en større størrelse hadde vært lurere, men neida, vi lever i nuet. 

Siste biten ble til body

Og der kunne siste biten av permisjonsgavegarnet blogges. Bodyen ble påbegynt dagen før fødselen, fortsatt litt på sykehuset og lagt på vent noen dager til hendene kunne være frie litt. Å vifte med skarpe pinne 2 rett over en som virrer med hodet var litt skummelt, så godt det meste foregikk på rundpinne.
Mønsteret er Fragarias Benjamins voksebody, og det er et veldig greit og enkelt mønster. Jeg strikker vanligvis så løst i forhold til oppgitt strikkefasthet at jeg hopper ned en pinnestørrelse, men det burde jeg ikke gjort her, for den ble størrelse nyfødt på pinne 2 og Idena Bambino babyull, og ikke så veldig til å vokse i.
Men søt er hun!

Hva jeg fylte ventetiden med

Datteren ventet seks dager over termin, muligens for å bruke opp vår tube med tålmodighet, så jeg utnyttet tiden til å strikke litt. Siden hun nå krever litt mer oppmerksomhet enn inni magen, så tok det litt tid å blogge dette. Garnet er Bambino babyull, jeg fikk 6 nøster lilla og 2 nøster gammelrosa i gave fra jobben, og da lurte jeg på hvor langt jeg kom med de nøstene. Åtte nøster er jo mer enn nok til et babysett.
Lua er lettstrikket babylue fra Nøstebarnboka, den er kul i striper! Og tar null tid å strikke, hvis noe er på leting etter noe kjapt å strikke i barselgave. Sitter bra på også.

Sokkene er Malins babysokker, nå med striper på skaftet for å matche settet.

Jakka er fra Sandnesheftet 0314, et hefte jeg oppdaget med glede at de solgte på nærbutikken her fremdeles. Gamle hefter kan være krøkkete å få tak i.
Jeg strikket en kant i i-cord i halsen, og det anbefales veldig! Det blir en rund og stilig kant, som ikke er så elastisk. Passer fint på denne jakka som er strikket sidelengs, da har det lett for å dra seg i bredden.

Ei bukse var det også garn til, valgte å strikke ensfarget for å roe ned på stripe-o-ramaet og så hadde jeg myye mer lilla enn gammelrosa. Selebukse fra Nøstebarnboka er mønsteret. Sånn i ettertid er jeg usikker på hvor smart det er med seler, siden jeg ikke likte det med barn nummer en, men så var jeg uorignal og fulgte mønsteret.
En body ble det også garn til, men den presenteres senere, den hadde jeg med på føden, så den er ikke tatt bilde av ennå.
Vi koser oss med det nye tilskuddet i gjengen! Enn så lenge er hun er rolig baby som godt kan sove på formiddagen og kikke seg rundt mens vi spiser, og så ha etegilder om kvelden (=ikke armer fri til strikking og data). Søvn om natta får vi også til vår store overraskelse. Det var litt uventet.
Så det oppdateres her med ujevne mellomrom! Stay tuned!

Jakke i gave

Barselgaver er stas! Hespetre har strikket en kul, liten jakke i silkealpakka med raffe knapper på, og sendt sammen med ammelektyre til mor, høhø. De gangene jeg har googlet Monstermønster, så dukker denne boka opp på treffene, så jeg har stusset litt på hva slags bok det er. Nå får jeg sjansen!
Snuppa takker og bukker for gaven, og gleder seg til å ta den i bruk litt utover vinteren. Og siden Hespetre håper at det blir alet opp en rampebibliotekar i denne jakka, så kan jeg røpe at jeg snuste på det yrket en gang i tiden. Nå ble det nerdete naturfag istedet, men kanskje neste generasjon? Storebroren har allerede egen hylle i bokhylla, og den utvides stadig.

Hentesettet i bruk

Det er stas å endelig kunne bruke hentesettet, og det passer perfekt! Takk for alle gratulasjoner!

Riestrikk

Optimistisk nok hadde jeg med strikketøyet til fødeavdelingen. Mens jeg ventet på nok cm åpning, så rakk jeg noen få cm på en liten body før jeg ikke helt klarte å fokusere på to rett og to vrang mere. 

Fredag kveld hilste datteren på verden, og idag er vi hjemme fra sykehuset i god form. Og storebror er verdens stolteste!