I farta!

Selv om det HAGLET (hrmph!) idag, så ble det gløtt av sol også, så vi våget oss ut en tur på posten uten å ta på regnbuksa.
Jeg benyttet sjansen til å ta et bilde av en nystrikket bukse i bruk, istedet for som en sammenrullet pølse i vinduskarmen som hadde vært alternativet. Jeg er fan av strikkeplaggbilder med plaggene i bruk istedet for flatt på et gulv, men det er ikke alltid så lett å få modell eller å få modellen til å stå stille lenge nok. Jeg lyktes- nesten!
Buksa er Bukse i ribbestrikk i 3trådsgarn fra Nøstebarnboka, jeg har byttet garnet ut med Peruvian Highland wool fra 123knit, det er tykkere, men et av mine favoritter. Mykt, godt og billig. Brukte 3 nøster og to kvelder på en 2-4 årsstørrelse.

142! Sinnsykt!

142 kommentarer! (To doble)  Det er ny rekord på denne bloggen her, iallefall! Kjendisstatusen går meg til hodet, og jeg lurer fælt på når Skavlan eller Dagbladet ringer. Stor stas, altså!
Siden det ble såpass med kommentarer, så syntes jeg ble knuslete med en trekning, så jeg trakk litt flere ganger, og fant noe mere morosamt i gaver. Så håper jeg det kan falle i smak?
Tre mottagere ble det; en blogg jeg har nettopp stiftet bekjentskap med, og to som var nye for meg. Moro å oppdage nye og gamle kjenninger på kommentarfeltet, jeg setter stor pris på alle kommentarer fra hver og en. Takk og takk!


Førstemann ut er Husmora som det kommer noe myke nøster Angoratweed og Fearytale til i posten, og litt andre småtterier (men det var garnet som var penest å ta bilde av)

AvaAdore farger utrolig mye lekkert sokkegarn, og her kommer en liten solstråle i posten til Lisbeth. Jeg burde strengt tatt beholdt det selv, siden vi kunne trengt litt sol her på Helgelandskysten etter tre uker med regn, men innetid er jo strikketid, så jeg overlever.

Og tilslutt en liten hilsen til Serafin som trolig synes det er helt i orden med babyrelatert strikkebok; siden hun har termin om ikke så lenge hun heller.
Ha en fortsatt fin helg, det har jeg planer om!

Femti tusen! Jubi-jubi!

(Melkekartongen har passert termindatoen, og det gjør jeg i morra, i mellomtiden blogges det)
Jeg ser av telleren min at besøket på bloggen er jevnt høyt for tiden, det kan jo  skyldes at noen lurer på om jeg snart skal presentere noe ikke-ullrelatert snart (men babyer gir beng i terminer, det gjorde iallefall storebroren) evt at jeg har gått ut i permisjon og har god tid til å strikke, strikke, blogge daglig og bake rundstykker som ikke blir svidd.
En gledelig overraskelse da jeg kikket på telleren, var at vi har sneket oss umerkelig forbi 50 000 besøk siden jeg innstallerte telleren i februar i fjor, og det er jeg (ahem) litt stolt av. Jeg stortrives med blogginga, og det er kommentarene som holder den gående. Så utrolig mye hyggelige kommentarer fra masse kreative, flotte mennesker kan gjøre dagen super, om den var grå fra før.
Så som en tilbaketakk for alle supre kommentarer og besøk så tar vi likegodt og feirer jubileumet med en supertrekning blant kommentarer, så går jeg amok i garnlager og strikkebøker og strikkestæsj og finner noe passende til vinneren.
Jeg trekker lørdag kveld blant de kommentarene til denne posten, er det en deal?

Var det virkelig det det stod?

Takk for alle kommentarer om Viften og magen, det varmer et strikkerhjerte! Takk for gode tips om nål til jakka, det skal jommen sjekkes ut. Etsy og Ebay er jo glimrende steder til å skaffe seg slikt til overkommelig pris.
Nå over til en barselgave jeg har strikket i mens Viften tørket og vi skulle på besøk, og jeg trengte noe enkelt strikketøy til båtturen og kvelden. Jeg er imponert over alle som strikker på hurtigbåtene her nordpå! Sørpå så jeg lite strikking offentlig, men her har alle hjemmestrikka votter og alle ungene i barnehagen har ullgensere (ok, litt fleece også).
Man rasker altså med seg restegarn i grått, og strikker til det gjenstår 3 cm på ryggen av vesten, så går man tom for garn... Restegarnsprosjekter har en tendens til å ende slik, men da ble jeg småirritert og fast bestemt på å ikke kjøpe inn mer garn, men bruke det jeg hadde liggende. Så da ble løsningen å rekke opp vrangborden for å få den lille trådstumpen jeg trengte for å bli ferdig, og strikke kantene i lysegrått istedet. Synes faktisk det gjorde seg.
Vesten ble ferdig kjapt, og var litt vel sossete uten pynt, så jeg lot meg igjen rive med av Subversive crossstitch  korsstingsboka mi som man enten elsker eller synes er utrolig teit.

Opprinnelig hadde jeg tenkt å bruke Babies sucks- teksten, men når vesten er mer str 2 år, så ble det feil aldersgruppe, gitt. Så da gikk jeg for klassikeren. Og ja, jeg har brukt ideen før med hell, mottager digget det.
Sirlig brodert med maskesting, og diskret nok til at man lurer på -var det virkelig det det stod på brystet?
Mønsteret er hentet fra Sødt og blødt av Lene Holme Samsøe, og boka anbefales. Man kan jo fint bruke andre farger enn pastellene hun bruker :) Brukte ca 90 g Viking Baby Ull (jeg har klaget over den orddelingsfeilen før...) og pittelitt Lanett til kantene og maskestingene. Kjekt restegarnsprosjekt, altså.

Prodly presenting: Viften!

Den er ferdig! Og er allerede en favoritt på, myk og passe varm og vakker i dusgråmelert. Mmmm! Og en fordel til, man føler seg flott i jakka, til tross for at magen har kun få dager igjen til termin.


Jakka er morsom å strikke, takk til Marianne Isager som har laget et supert og interessant mønster, som har en logisk oppbygging og fiffige små detaljer. Særlig liker jeg avrundingene inn til ermene, striper som går som solstråler og samles under armen. Det er mer blonder enn jeg pleier å bruke i plagg, men i kontrast med rillestrikken og stripene i rillestrikken, så er det akkurat pent balansert.


Nå gjenstår det å finne en fin trenål, rosentrepinnene mine er ikke beregnet til påkledning.
Nevnte jeg at den er superfin og deilig på? Mmmm!
Mønsteret er fra Marianne Isagers bok Japanese Inspired Knits en bok som i høst kom på engelsk, men som hun tidligere har gitt ut på dansk. Skulle jeg valgt om igjen, hadde jeg valgt den danske versjonen som har små muffediser (pulsvarmere) som prøvelapper, siden endel av mønsterne er vanskelig å beregne strikkefasthet på før du har startet. Litt snytt for at de har kuttet det i den engelske versjonen.
Jeg brukte originalgarnet fra Isager; Isager 1 i naturhvitt som er supertynt alpakka og Isager 2 i naturgrått som er 50/50 med merinoull og alpakka. Endte med 50g mer igjen enn beregnet, så det blir trolig noe matchende til frk september, håper jeg.

Småsaker til hendene

Mens vi venter på at Viften skal tørke, så kan jeg presentere småprosjekter. Dette er Mitered Mittens fra Elizabeth Zimmermanns Knitter's Almanac  (boken anbefales!)
Superenkle små saker, og siden babyer ikke heeelt har skjønt det der med tomler, dropper jeg tommel i disse. Nyfødtstørrelse i kasjmir, siden jeg hadde en bitteliten rest liggende (15 gram).
Og leken? det er en skummis, min favoritt til storebroren (kjøpt på Sprell for tre år siden) . Nå håper vi at frøken september kommer til å synes den er kul.

Hårete, tovede votter

Viften jobbes det stadig med, men nå er den ferdigstrikket og trenger montering og masse sammensying med madrassting. Og da trenger jeg dagslys eller greit lampelys. Stålampe var også en ting som jeg har krysset av for listen over -glemt på sørlandet, ny er nå kjøpt inn.
Mellomprosjekt til kveldstid var derfor tovede votter til meg selv. I fjor fikk jeg lyst til å tove votter siden jeg alltid fryser sånn på fingrene, og så har det kommet mye annet først i køen, men NÅ var tiden inne for å kikke på garnlageret og finne noe brukbart å tove på.Det er kjøligere her nordpå...
Takk til Margrethe  som sendte meg en godt utprøvd votteoppskrift, den var enkel og grei!

Hvis du går klin oppi skjermen din, vil du oppdage at vottene er strikket i tynne striper av vekselsvis lilla og skarp rosa. Du må altså heeeeelt inn i skjermen for å se det.
Egentlig er jeg ikke så fan av toving, for maskintoving er litt på lykke og fromme, og hardt for et petimeter som helst vil ha stålkontroll på prosessen og resulatet. Særlig når det er en annen vaskemaskin enn jeg er vant med.
De passer sånn tålig, men det er en tydelig advarsel mot å hive ulltøy i den maskinen.
Harde fakta:
Oppskriften opprinnelig ment for Vamsegarn, jeg brukte dobbel tråd Rauma Lammeull. 95g, så to nøster holder greit til et par damevotter.
Oppskriften har jeg funnet senere på nett: her er den jeg brukte. 

En kopp alpakka, uten melk, takk.

Skal det være en kopp alpakka, sånn på en torsdag?

Lite nøste som stadig kom på avveie ble tilslutt fengslet i en kopp. Viften vokser og vokser.

Vi beklager teknisk feil

Noen har kanskje stusset over at det mangler noen bilder i bloggen fra den siste tiden, men det jobbes i kulissene for å skaffe dem tilbake. I mellomtiden strikkes det videre på Viften, to ermer og 1 1/2 forstykke er i havn, nå mangler rygg og montering. Jeg prøver også rydde oss inn i nytt hjem, det er spennende å se hva vi har tatt med oss og hva som er glemt igjen. Ildfast form, feks. Av seks former er ingen kommet med. Men sekken med klær til Fretex har sneket seg med på lasset. 

Dobbelt opp

Viften og jeg er gode venner ennå, men jeg var pessimistisk på hvor kjapt det gikk å strikke den, så mesteparten av garnet var sendt med flyttelasset, og det ble en ufrivillig pause. Nå er vi lykkelig gjenforent, både med garn og husbond og pikkpakket vårt.
Som pausestrikk og flystrikk ble det da to Baby i rib (jepp, yndlingsmønster, fås feks kjøpt som garnpakke fra design.club.dk på pinnsvindesign.no) i Regia Silk, et nytt bekjentskap i garnverdenen. En hvit og en grå som kan kastes i maskin, passende for kommende tvillingforeldre som sikkert har andre ting å gjøre enn håndvask. Myk og godt, kunne tenke meg en selv...
Hver trøye er ett nøste Regia Silk, så kjekt å slippe å måle, og bare strikke til man er tom for garn. Fint som turstrikk når man har strikket forbi ermehullene.

Passende permisjonsgave

Idag er første dag av foreldrepermisjonen, og sønnen og jeg har kjørt buss, gått på cafe og laget middag til min mor, altså avstressende og godt. Skuldrene senker seg snart, tenker jeg.

Trenger roe ned nå, har stresset så mye med flyttelass og avslutting at magen har flatet litt ut og jeg hsr fått streng beskjed om å roe tempoet betraktelig. Og det er gjennomførbart.

Kollegene hadde funnet passende avskjedsgave til storstrikkeren; mønsterhefte på barnetøy og åtte nøster Bambino babyull i gammelrosa og lilla. De hadde først tenkt å tulle med lyserosa, men man tuller ikke med hyperhormonelle. (ikke det at jeg ser på meg som überhormonell for tiden, men hva andre mener vet jeg ikke noe om)

Utrolig koselig gjort! Så nå har jeg garn til et helt sett i matchende farger, stas!