Viften

Jeg er godt i gang med en jakke til meg selv, igjen fra dansk designer. Pussig det der med danskene og design, synes jeg, har visst kommet i en kartoffelstim de siste årene.

Marianne Isager har en flott bok Japan som kom for noen år siden, dansk strikkedesign møter japanske impulser. For en som er glad i Østen, så er det midt i blinken. Og i år har boka kommet på engelsk, og da benyttet jeg sjansen til å bruke et gavekort jeg hadde liggende på Bokkilden for å skaffe boka. Sånn i ettertid skulle jag kanskje ha valgt den danske versjonen som har oppskrifter på muffediser (pulsvarmere) som prøvelapper, men pengene rår... og den engelske er billigst :)

Originalgarnet er kjøpt inn, og det er fantastisk! Strikker med en tråd supertynn alpakka og en tråd som er halvparten merinoull og halvparten alpakka. Dyrt, men du verden, verdt hver krone! Så deilig er det , at det ikke var noe problem å strikke en arm om igjen, siden jeg hoppet ned en pinnestørrelse av gammel vane, men faktisk ikke trengte gå ned i størrelse (kjekt med blodsirkulasjon i armene).

Og jakka jeg strikker? Viften av Marianne Isager. 1 arm i boks, igang med neste og det er kjempemoro!

Bildet er endret siden første bildet ble slettet ved en feil. 

Hun strikker strømpen

Her ser du herr og fru Reinertsen-Rømpe
som sammen strikker en stripet strømpe
Som piler går pinnene blinkende, pilende
HUN strikker strømpen
mens HAN strikker stripene

Andre Bjerke, fra Morovers (en av våre høytlesningsfavoritter)

Siden mannen er bortreist, så blir det ensfarget om jeg skal følge diktet.

Måtte teste om jeg fikk til hælfelling uten klumper og hull, og joda, bare garnet er tynt nok, så får jeg det altså til.

Fargen er muligens ikke så spennende, men jeg foretrekker diskre sokker som det er plass til oppi skoa. Oppskriften stod på banderolen rundt Fabelgarnet, og det var en helt streit oppskrift. På pinne 2 gikk det faktisk kjappere enn jeg hadde trodd, bare et par kvelder.

Bildet er endret, da forrige bilde ved en glipp ble slettet.

Høstens votter

Mens vi venter på å flytte etter flyttelasset vårt (6 arbeidsdager igjen) så er litt garn pakket i kofferten, så jeg har mulighet for småprosjekter på kveldene. Og her er påfyll av votter til høstens barnehagebarn, strikket i knalloransje Peruvian Highland wool , rester av Turtle butten til Smileull. Strikket på pinne 2 1/2, så det ble kompakte ullvotter, perfekt for nordlandsklima. Fornøyd med å klare å strikke uten mønster, jeg er stort sett avhengig av det for fellinger og sånt, men ikke denne gangen.

Den ene votten ble pyntet med forbokstaven til sønnen, han var veldig begeistret for fargevalg og for at hans bokstav var på votten. At flere enn han heter noe på A, jobber vi med. I følge treåringen er det HANS bokstav, ikke noen andres.

Og den siste meteren med garn forsvant mystisk, og dukket opp som seng på togbanen. Brukte under 50 g, og for en gangs skyld slo ikke restegarnsforbannelsen til, jeg slapp kjøpe mer garn for å bli ferdig.

Garnet anbefales, ganske mykt, ren ull og billig. Har kjøpt fra 123knit.com. Planlegger å strikke noen ullbukser etterhvert i dette garnet til barnehagebruk, men mulig at jeg prøver å bruke noe fra de tre kassene med garn som er med nordover...

Rosa, et definisjonsspørsmål

Til å være så antirosa, så har det jommen sneket seg mye av den fargen i strikketøyene dine for tiden, hevder husbonden. Jeg forsvarer meg iltert med at det er ikke rosa, det er lyng, lilla og gammelrosa, og det er ikke rosa, bare så du vet det!

Bah!- kommer det fra sofakroken ved siden. Bare prøv å ro deg bort, du er gjennomskuet.

En liten genser i gammelrosa Indiecita og lilla, tynn alpakka fra Du store Alpakka er kommet av pinnene, og igjen er det dansk mønster, denne gangen fra design.club.dk. Genseren heter Maj, og kommer i str fra 2-8 år. Pinnsvindesign har garnpakke med Duo tilgjengelig.

Likte veldig godt rundfellingen, den er litt trekkspillaktig på toppen, så det gammelrosa gjemmer seg i genseren og dukker fram i bruk. Perlemorshjerter fra det enorme knappelageret er en slager på sånne gensere.

Indiecita loer mer enn tynn alpakka, så i fremtiden fortsetter jeg nok heller med tynn alpakka, men dette var fra garnlageret (klapp på skuldra, takk!) og jeg hadde lyst til å teste garnet som er såpass billig fra 123knit.com.

Endringer som er gjort; jeg så ikke vitsen med å strikke først et forstykke, så et bakstykke og armene flatt. Rundpinner er min venn, vi er bedre venner enn meg og monteringsnåla. Så da strikkes det rundt om jeg kan.

Fornøyd? Ja!

Mulig det blir litt strikkekvelder fremover, flyttelasset har kjørt avgårde, men jeg må jobbe ut august, så jeg er på sørlandet ennå, for anledningen hos min mor. Vi koser oss med strikkepinner om kveldene, og det er stas å ha noen å strikke i lag med. Og jeg racerstrikker for tiden, mistenker at dette er siste måned på lenge som pinnene får regjere på kveldstid.

Bildene i innlegget er endret, da de forrige bildene ble slettet ved en feil. 

Når nettene blir lange og kulda setter inn..

.. ja da satser jeg på at det er sjans for at denne genseren blir brukt. Siden vi nå flytter der isbjørner tusler i gatene i følge turistene, så er det vel perfekt for tykke gensere?

Flyttelasset kjører i morra, og med i kassene følger denne genseren, intenst montert i flytteprosessen, så den skulle få være med nordover. Strengt tatt skulle den ikke tatt så lang tid siden det er tjukke pinner og tjukt garn, men prøv å flytte samtidig, så sprekker all tidsberegning.

Jeg stusset litt på hettekanten, og valgte å gå for Judiths løsning med rillestrikk ytterst, og synes vi var heldige med den versjonen. Takker og bukker for innspill, Judith!

Dette er en genser i Eskimo, og veier fryktinngytende 850 g, men har knall passform, trolig også i ugravid tilstand. Elastisk sak. Likte hetta veldig godt. For en frysepinn som meg, så tror jeg dette kommer til å funke bra.

Tommelen opp for denne!

Og takker og bukker for flyttelykkeønskinger! Vi drar altså nordover, ikke så langt unna Mo i Rana. Ikke helt til Tromsø, altså, Tina! Og for å oppklare forrige blogginnlegg; jeg tror absolutt at de har garn i nordnorge også, det er ikke i redsel for å gå tom jeg tar med lasset. Det er mer et håp om å faktisk bruke noe av det gedigne lageret.

Det nødvendigste

Sånn for å skape litt mer arbeid for oss selv på slutten av svangerskapet, så har vi funnet ut at vi griper sjansen og flytter nordpå i permisjonstiden. Husbonden har fått et årsvikariat som gir han en fot innafor fagfeltet sitt, og jeg er jo i permisjon den tiden, og sønnen skal bytte barnehage uansett denne høsten. Det er altså kun for ett år, så vi tar med oss det nødvendigste og ikke noe mer. 

Det nødvendigste er altså definert som tre kasser med strikkebøker og oppskrifter og blader, to-og-en-halv kasse med garn og en kasse med strikkerelaterte greier som nøstemaskin, garnvinne og pinner og knapper og silkebånd og you name it. 

Mannen himlet med øynene og lurte på definisjonen av det nødvendigste, og jeg har en viss følelse av at jeg nok ikke kommer så langt ned i de tre kassene med garn...men det er jo typisk at det jeg vil ha ligger igjen, så da må det visst bli med sånn i tilfelle. Tre kasser blir stående, så får vi se om profetien slår til. 

Og tid til å strikke som tobarnsmamma? Hmmm. Har aldri strikket så mye som etter jeg ble ettbarnsmamma, men det var først etter flere måneder.